Innledning
Forfatteren Arnulf Øverland tok i mellomkrigstida stilling for kommunisme og ateisme. Han var en av de første som advarte mot nazismen.
Diktet "Du må ikke sove" vil vekke oss og varsle om det som foregår i Europa på denne tiden. Diktet er skrevet i 1936, og Øverland er profetisk og skjønner hva som skjer, han ser at – "Europa brenner". "Du må ikke sove" er hentet fra samlinga "Den røde front" som kom ut i 1937.
Diktet er tradisjonelt oppbygd, noe som ikke er overraskende siden Øverland var tilhenger av fast form i lyrikken og tok avstand fra modernismen – dette sier han klart og tydelig i den kjente, "Tungetale fra parnasset".
Øverland var, som tidligere nevnt, kommunist på denne tida. Han er apostel for nettopp det samme som drømmestemmen i diktet: fred, arbeid, samhold og kjærlighet, og for å kjempe for dette på slagmarken.
Sener i livet snur Øverland ryggen til kommunismen da han forstår at samfunnet i Sovjetunionen rakner Den radikale opprøreren blir konservativ.
Men på den tiden da han skriver "Du må ikke sove" bruker han ordene som våpen i kampen mot nazismen, han skriver politiske kampdikt.
Da tyskerne okkuperte Norge, fortsatte Øverland å skrive dikt. De ble kopiert og delt ut i all hemmelighet. Diktene oppmuntret nordmenn til å stå sammen og kjempe for sin frihet.
Dette pågikk et helt år, men i juni 1941 ble han arrestert av tyskerne og satt i enecelle på Møllergata 19. Øverland fikk smuglet inn en blyantstump og skrev dikt på toalettpapir.
I 1943 ble Øverland sendt til den tyske konsentrasjonsleiren Sachsenhausen. Her satt han til krigens slutt, og her skrev han dikt til oppmuntring for seg selv og medfangene sine.
Utdrag
Diktet inneholder 18 strofer. Det har som tidligere nevnt en klar todeling. Strofene 2-15, inneholder en monolog fra den dødsdømte fangen og til det lyriske jeget.
Språket er appellativt, og en nokså besettende rytme er med på å legge diktet innover oss og mane til kamp.
Diktet er svært regelmessig oppbygd, men med varierende strofelengde. Enderimet er brukt konsekvent hele tiden, selv om det veksler mellom annenhver linje eller i den påfølgende linjen.
Gjentakelsene av hele setninger, utsag og enkeltord er slående: "Du må ikke sove! Du må ikke sove" eller "forgjeves, forgjeves".
Likeledes ser vi at Øverland bruker tegnsettingen ekspressivt, utropstegn og spørsmålene dominerer. Han har behov for å slå fast sine utsagn ettertrykkelig og appellere til følelser.
Legg igjen en kommentar