Innledning
Ole Petter Arnulf Øverland ble født i Kristiansund den 27. april 1889, men tilbrakte barndommen sin i Bergen sammen med sin mor Hanna Louise og storebroren Aage.
Faren, Peter Anton Øverland, var maskinist og til sjøs mye av tiden. Da han døde tidlig i Arnulfs liv, ble det vanskelig for Hanna å forsørge sønnene med inntektene fra systuen hun drev.
De levde derfor under trange kår og hadde kun det aller nødvendigste av mat og klær. Fattigdommen preget Arnulfs barndom.
Arnulf drømte seg ofte bort da han var liten, og drømte om ting han ikke kunne få og ting han ønsket seg i livet. Morens store interesse for kunst inspirerte ham til å dikte og drømme.
Utdrag
Arnulf Øverland ble født 27. april 1889 i Kristiansund, men vokste opp under trange kår i Bergen sammen med sin mor og storebror etter farens tidlige død.
Hans interesse for kunst og drømmer om en annen tilværelse inspirerte ham til å skrive. Etter eksamen artium i 1907 begynte han å studere filosofi ved universitetet, men oppdaget raskt at hans sanne interesse lå i litteratur og estetikk.
Han var spesielt fascinert av tysk kultur og litteratur, og det var inspirasjonen han fikk fra August Strindberg som ledet ham til å bli dikter.
I 1911 debuterte Øverland med diktsamlingen "Den ensomme fest" etter tre mislykkede forsøk. Han skrev også "De hundrede violiner" som handlet om en ung mann som følte seg fremmed i verden, og led av angst og lengsel etter kjærlighet.
Under første verdenskrig var Øverland tilknyttet motstandskampen, og etter krigen skiftet hans stil. Han flyttet til Nesodden og giftet seg med Hildur Arntzen.
Tyskernes nederlag påvirket ham sterkt, og i 1919 utgav han boken "Brød og Vin" hvor han forsvarte de beseirede og kjempet for rettferdighet og politisk endring.
Han var kommunistisk og kritiserte borgerskapet, kapitalismen og kirken, som han beskyldte for verdenskrigen.
Legg igjen en kommentar