Teologisk etikk, dydsetikk og utilitarisme

Utdrag
Oppgave: Det finnes to hovedvarianter av teologisk etikk: utilitarismen og dydsetikken. Utilitarismen fokuserer på å maksimere nytte eller lykke for flest mulig mennesker.

I utilitarismen er det konsekvensene av handlingene som er avgjørende for om de er riktige eller gale. Dydsetikken, derimot, legger vekt på karaktertrekkene og egenskapene til den som handler, og hvordan de kan utvikle seg til å bli en god person.

Det handler om å utvikle og opprettholde gode moralske egenskaper, som rettferdighet, mot og visdom, i stedet for å fokusere på konsekvensene av handlingene.

Dydsetikken fokuserer mer på å opprettholde et godt moralsk liv generelt, heller enn å ta riktige beslutninger i spesifikke situasjoner.

---

Klassisk utilitarisme har blitt gjenstand for kritikk da ideen om å maksimere lykke og minimere smerte kan bryte med menneskets følelse av rettferdighet.

For å oppnå "størst mulig lykke for flest mulig mennesker" må noen ofre gjøres, som for eksempel å tvinge en ung kvinne til å gifte seg med en mann som er forhåndsbestemt for henne av familien og slekten. I tillegg har det vært utfordrende å måle intensiteten av lyst og smerte nøyaktig.

Dydsetikk, derimot, fokuserer på personenes egenskaper og verdier, heller enn bare handlingene deres. I stedet for å spørre om en handling er god eller dårlig, spør man heller om hva slags person man ville være hvis man utførte en bestemt handling.

En annen forskjell er at dydsetikken ser på lykke som en aktivitet heller enn bare en følelse.

Ifølge Aristoteles oppnår man det gode liv ved å realisere sin natur og oppnå overensstemmelse med den.

Dette betyr at planter trives best når de får tilstrekkelig lys, vann og næring, hunder trives best når de får mosjon, mat og kjærlighet, mens mennesker trives best når de bruker sine evner på en god måte.

Aristoteles forklarer denne ideen ved å bruke begrepet "sjel" for å beskrive tingenes vesen, og plasserer planter, dyr og mennesker i tre forskjellige sjelsnivåer: vegetativt, animalsk og intellektuelt.

Mens planter er på det vegetative nivået, og dyr er på det animalske nivået, har kun mennesker intellekt og fornuft, og befinner seg på det intellektuelle nivået.