Innledning
Religiøse ideer og institusjoner har hatt, og har fremdeles, stor makt i livene til svært mange mennesker.

De fleste menneskene i verden har en tro som er viktige for dem, og religion blir derfor et ofte diskutert tema.

Religionskritikk har særlig blitt utbredt i vestlige land, og kan sies å være årsaken til at sekulariseringen har bidratt til at religion får mindre og mindre innflytelse på samfunnet.

Vi finner eksempler på religionskritikk allerede i antikken. På den tiden var kritikken vanligvis konkret og kritiserte bestemte forestillinger, og kom sjelden med en radikal avvisning av religion (Schanke, 2019).

Utdrag
Den tyske filosofen Ludwig Feuerbach hevdet at mennesket hadde skapt Gud i sitt eget bilde, og at Gud kun er en illustrasjon av menneskets gode egenskaper.

Feuerbachs teori ble senere tatt opp av filosofen Karl Marx som hevdet at religion er opium for folket, som er skapt av de rike og mektige for at folk skulle være fornøyde med sine dårlige levestandarder, fordi de trodde at de senere ville bli belønnet i himmelen.

Den illusjonistiske tilnærmingen til religionskritikk blir derfor ofte knyttet tett sammen med en revolusjonær holdning, hvor folket blir holdt nede av en liten maktelite.

Moralsk religionskritikk er en viktig del av kritikken av religionens ideer og praksiser. Den moralske kritikken baserer seg ofte på samfunnets norm- og verdigrunnlag, eller på hver enkelt kritikers moralske overbevisning.

Den klassiske religionskritikken, som særlig Marx er kjent for å stå i spissen for, tar oppgjør med religion som middel for undertrykking.

I vår tid har oppgjøret med religioner som systematisk benytter seg av vold og diskriminering blitt mer sentral, for eksempel som kvinnesynet i Islam eller at hinduismen er med på å bevare Indias klasseskille, og noe de aller fleste har blitt opptatt av.

Perspektivet om den rensende kritikken innenfra bygger på ideen om at det finnes en idealreligion eller en mulighet for å forbedre religionen.

For den tyske reformatoren Martin Luther var samtidens katolisisme gjennomsyret av ubibelske forestillinger og tradisjoner.

Luther så det derfor som nødvendig med en reformasjon for å få kirken tilbake til det han mente var dens egentlige kjerne (Schanke, 2019).

For mange av filosofene under opplysningstiden fantes det en fornuftig religion som også var den sanne religionen, men deres samtids kristendom lå veldig langt unna deres ideale religion.