Svartedauden | Oppgave | 5 i karakter

Innledning
Ved først bruk av rotter, deretter videre til mennesker, kom den utenkelige pesten «svartedauden» til Norge.

Svartedauden var en epidemi i form av en svært smittsom pest som herjet i Europa på midten av 1300-tallet. Sykdommen kom fra gnagere og ble smittet av lopper som de bar med seg.

Fra da pesten kom til Europa i 1347 tok det den kun 2 år å spre seg over hele kontinentet.

Denne sykdommen tok sytti fem til to hundre millioner liv totalt over hele verden, og så mye som 2 tredjedeler av norgesbefolkning omkom i en tidsperiode på fire år (store norske leksikon, Moseng,2014).

Utdrag
De aller fleste nordmenn var bønder under middelalderen, og det var lovpålagt at alle måtte tilhøre en gård.

Som sagt døde to tredjedel av befolkningen og en stor del av dem var bønder ettersom de utgjorde den største delen av befolkningen, men for de som overlevde viste deg seg å ha et positivt utfall.

I høymiddelalderen hadde befolkningen vokst. Konsekvensen av det var vanskelige kår for bøndene. Flere og flere ble leilendinger, som måtte betale stadig større deler av produksjonen sin i landskyld, skatter, tiende og andre avgifter.

I senmiddelalderen skulle dette endelig bli snudd om. Nå var det plutselig rikelig med jord. Folk flyttet til sentrale områder, og den dårligste jorda ble forlatt.

Ødegårder ble de forlatte gårdene kalt. Det var omtrent 1500 ødegårder i Norge. Dermed kunne de gjenlevende bøndene flytte inn og overta gårdene der jordsmonnet var mest fruktbart.

I tillegg ble de andre tomme gårdene i nærheten brukt som utmark til blant annet beite for dyrene. Til tross for at produksjonen i landet falt dramatisk, gikk produksjonen per innbygger opp nettopp fordi det kun var den beste jorda som ble brukt.

Bytt til nytt Last opp en av dine oppgaver, og få tilgang til denne oppgaven
  • Oppgaven blir kvalitetssjekket
  • Vent i opptil 1 time
  • 1 nedlastning
  • Minst 5 i karakter
Premium Fast lav pris pr. måned Få tilgang nå