Innledning
Svartedauden var en pest og rammet store deler av Asia, Nord-Afrika og Europa. I 1349 kom det et skip til Bergen fra England som dro med seg smitte.
Slik kom smitten til Norge, og 60% av befolkningen døde på kort tid. I denne fagartikkelen skal jeg legge vekt på hva som skjedde, hvordan det var og hvilke konsekvenser Norge fikk.
Svartedauden kom til Europa gjennom handelsskip som kjørte rutene langs silkeveien.
I 1349 kom pesten til Norge da det kom et skip fra England til Bergen, men det er også nye forskninger som tyder på at det kom til Norge høsten før i Oslo. På veldig kort tid døde 60% av befolkningen i Norge.
Utdrag
Da bøndene får bedre kår så gikk det en annen vei for adelen. Det ble vanskelig for dem å opprettholde landskyldnivået oppe under pesten.
Da leilendingene flyttet fra ødegårdene grunnet til at det ikke var god nok jord og at det ikke var mer arbeidskraft.
Dette betydde at jordeierne fikk lite leieinntekter og for staten mindre skatteinntekter.
Det var flere leilendinger som flyttet til dem bedre gårdene uten å betale eierne for det. dette kunne ikke staten. gjøre noe med dette grunnet til at dem ikke hadde noen som kunne ta seg hånd om dette.
Landskylden sank med hele 75% i gjennomsnitt. Adelen måtte da starte og dyrke jorden som de eide selv.
Fordelen der er at inntektene de får blir delt på færre hender enn før. Dette går også inn som politiske konsekvenser ovenfor adelen.
Kirken hadde stor økonomisk makt, de eide ca 40% av alt som hadde med jord å gjøre i Norge.
Dem hadde rett til en egen kirkeskatt og tiende. Tiende var at kirken skulle ha en tiende av fiske- og jordbruksproduksjon av leilendingene. (Egeland, B. 2009. s. 97)
Kirken og staten vokste så sterk at dem begge ble to store samfunnsmakter.
Den store forskjellen var at kirken ikke hadde noe makt over det militære slik kongen hadde. Kirken hadde en midlertidig makt over syndene.
Det var en rettslig makt gjennom kirkeretten, det var ikke bare når det gjaldt kirkens saker. Kirken kunne også dømme andre saker som f.eks. ekteskap.
På den tid var det straffbart å bryte et ekteskap, om man brøt ekteskapet måtte man betale bøter til kirken.
Legg igjen en kommentar