• Norsk
  • Utdanning: Vg3
  • Karakter: 5
  • Ord: 2185

Innholdsfortegnelse
Språkhistorie
1. Kva ulike namn har me hatt på dei norske skriftspråka etter 1800 og kva er bakgrunnen for dette?

2. Kva for politiske straumar er det som pregar første del av 1900-talet? Kven stod mot kvarandre? Korleis plasserte dei ulike frontane seg i språkdebatten?

3. Kva er samnorsk?

4. Kva er språkplanlegging og språknormering?

5. Kva var hovudtrekka i 1917-reformen og korleis var reaksjonane?

6. Kva var hovudtrekka i 1938-reformen og korleis var reaksjonane?

7. Kva var tilnærmingsformer?

8. Kvifor vinn nynorsken fram tidleg på 1900-talet, og kvifor vert det ein tilbakegang etter 1945?

9. Kva var foreldreaksjonen mot samnorsk?

10. Kva skjedde den einaste gongen styresmaktene forsøkte å normere talemålet, og kvifor trur du dei ikkje har normert talemålet meir?

11. Kva er oppgåvene til Språkrådet?

12. Korleis påverkar engelsk det norske språket i dag? Bruk døme og fagomgrep.
- Domenetap

13. hvorfor ivareta det norske språket?

Talemål
1. Forklar korleis vi kan skape ei hovudinndeling mellom dialektane i landet?
- østnorsk
- vestnorsk
- nordnorsk
- trøndersk

2. Kva er skilnaden mellom sosiolekt og geolekt?
- Sosiolekt
- Geolekt (dagligbruk: dialekt/målføre)

3. Kvifor har dialektane endra seg mykje dei siste 50 åra?

4. Kvifor skil talemål i byar seg frå talemål i områda rundt?

5. Minidrøfting: Har me eit standardtalemål i Noreg? Finn argument for og imot. Kva meiner du?
- For:
- Imot:

6. Kva er regionalisering og standardisering?
- Regionalisering
- Standardisering

7. Kvifor vert ikkje alle dialektar identiske med oslodialekten, dersom det er denne som direkte eller indirekte påverkar alle dialektane?

8. Forklar kva multietnolekt er og vurder om du trur multietnolekt vil få varig verknad på norsk språk.
- Multietnolekt

9. Viktige omgrep du må kunne forklare/gjere greie for:
1. Tone
2. Trykkplassering
3. Kløyvd infinitiv
4. Apokope
5. Retrofleks
6. Tjukk l
7. Dei viktigaste personlege pronomena i ulike delar av landet
8. Palatalisering
9. Blaute konsonantar
10. Dei viktigaste variantane av nektingsadverbet:

Utdrag
Etter at Norge fikk sin egen grunnlov, sto det at alle lover om norske saker skulle være på norsk. Mellom 1814-1853: norsk (i Grunnlova); norsk-dansk skriftspråk;

Modersmaalet; det almindelige Bogsprog  det siste navnet ble som oftest brukt, fordi da ville man unngå å ta stilling til om språket var norsk eller dansk.

Mye debatt om «det alminnelige bokspråket» var norsk eller dansk. Uansett utgjorde denne versjonen av skriftspråket utgangspunktet for bokmål.