Innholdsfortegnelse
- Viktige begreper
- Absolutt fattigdom
- Algoritmer
- Allmennpreventiv virkning
- Anomi
- Arbeid
- Arbeidsdeling
- Arbeidsledige
- Arbeidsmiljø
- Automatisering
- Behovsprøvde velferdsordninger
- Betinget fengselsstraff
- Bot
- Byrde
- Dagsordenfunksjon
- Definisjonsmakt
- Deprivasjonsteori
- Egosentrisme
- Etnisitet
- Etnosentrisme
- Formelle normer
- Formelle sanksjoner
- Forvaring
- Forventninger
- Fremmedgjøring
- Funksjonalisme
- Globalisering
- Gode
- HDI
- Identitet
- Ideologi
- Industrisamfunn
- Informert samtykke
- Innvandrer
- Integrering
- Kapitalisme
- Kaste
- Kjønnsroller
- Klassereise
- Kognatisk slektskapssystem
- Kommunikasjon
- Konfliktteori
- Kriminalitet
- Kryssøskenbarn
- Kultur
- Kulturell kapital
- Kulturrelativisme
- Kunnskaps- og informasjonssamfunnet
- Kvartærnæring
- Liberalisme
- Lobbyvirksomhet
- Løvetannbarn
- Makronivå
- Massemedier
- Mesonivå
- Migrasjon
- Mikronivå
- Nonverbal kommunikasjon
- Norm
- Normsender
- OECD
- Pastoralisme
- Patrilineært slektskapssystem
- Populasjon
- Primærnæringer
- Primærsosialisering
- Referansegruppe
- Relativ fattigdom
- Religion
- Religionisering
- Resultatlikhet
- Rollekonflikt
- Sanksjoner
- Sekularisering
- Sekundærnæringer
- Sekundærsosialisering
- Sjanselikhet
- Sosial klasse
- Sosial lagdeling
- Sosial mobilitet
- Sosial rolle
- Sosial ulikhet
- Sosiale medier
- Sosialisering
- Sosialt avvi
- Sosialt system
- Stigmatisering
- Surrogati
- Sysselsatte
- Tertiærnæringer
- Tilbakefall
- Ubetinget fengselsstraff
- Uformelle normer
- Formelle sanksjoner
- Åpent samfunn

Utdrag
Absolutt fattigdom
Innebærer manglende tilfredsstillelse av grunnleggende behov.

Verdensbanken har en global definisjon på absolutt fattigdom, som omfatter alle som har mindre enn 1,9 amerikanske dollar å leve for om dagen (2016).

Algoritmer
En algoritme er en presis steg-for-steg «oppskrift» for å løse en oppgave. Algoritmer programmeres inn i datamaskinen og brukes for å sortere store datamengder.

Nettkapsler (cookies) på nettsider sporer hvilke nettsider du besøker, og denne informasjonen blir brukt i algoritmer.

Slik kan du for eksempel få anbefalinger om sko på internett basert på tidligere søk.

---

Karl Marx (1818-1883) mente at det sunneste for en arbeider er å se helheten i arbeidsprosessen, ha innflytelse på så stor del av arbeidsprosessen som mulig og få anledning til å være kreativ og autonom.

Når helheten, og selve målet med arbeidet, blir fremmed for en blir også selve arbeidet fremmed og meningsløst (for eksempel hvis en arbeider i en fabrikk bare utfører e bestemt oppgave og ikke ser resten av produksjonen eller resultatet).

Det var også fremmedgjørende, ifølge Marx, å jobbe på andres premisser.

Når arbeidet ikke lenger er et mål i seg selv, bare et middel for å oppnå noe annet (som lønn), kan resultatet bli fremmedgjøring.

---

Et begrep som i stor grad ble utviklet av Karl Marx (1818–1883). En sosial klasse er en samfunnsgruppe som har noen fellestrekk, særlig knyttet til arbeid.

Marx delte inn i to klasser, borgerskapet som eide fabrikker, penger og andre produksjonsmidler, og arbeiderklassen, som bare hadde sin egen arbeidskraft.

Middelklassen er en tredje klasse som ikke passet så godt inn i Marx’ teori.

Sosiologer som forsker på sosial klasse i dag ser gjerne på om folk har frihet i arbeidet, status og karrieremuligheter når de deler inn i ulike klasser