Utdanning | Sosiologi

Innledning
I Norge er sosial utjamning og integrasjon er ei av hovudmålsetjingane for skulepolitikken. Dette målet inkluderer at elevar frå ulik sosiale bakgrunnar går i samme klasse og har samme moglegheita for utdanning. Grunnskule og vidaregåande skal vere gratis, og uavhengig av kjønn eller sosial, kulturell og etnisk bakgrunn skal ein saman utvikle seg. Men sjølv om dette er målsetninga, fungerer dette i praksis?

Utdrag
På nokre få tiår har kvinner gått frå å hovudsakleg vere heimeverande til å bli lønnsmottakarar. I den første perioden kvinner gjorde sitt innrykk i det norske arbeidsmarknaden, var kvinner overrepresenterte i låglønte yrker. I tillegg til at kvinnene gjere jobba svært hardt for lågare lønn, hadde dei samme arbeidsbyrden heime som tidlegare.

Fram til 1992 var det eit fleirtall av menn som tok høgare utdanning etter vidaregåande. I dag er det fleire jenter enn gutar som teke høgare utdanning. Talet på kvinner som tar høgare utdanning har sidan 1992 auka i forhold til prosentdelen menn som tar høgare utdanning.

Kvinner er fortsatt overrepresenterte i dei typiske kvinneyrka, eksempel på dette er utdanningar innanfor helsefag, sosialfag, lærarutdanning, og humanistiske og estetiske fag. Innanfor naturvitskaplege fag, handverksfag og tekniske dag er menn overrepresenterte, men prosentdelen kvinner som vel utdanning innanfor desse faga aukar jamt.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter