Pinneskogen | Analyse

Innledning
Pinneskogen er en novelle skrevet av Gro Dahle. Den ble gitt ut i novellesamlingen Amerika i 2015.

Pinneskogen handler om en familie på tre der vi gjennom dattera får vite om familiens følelser ovenfor hverandre.

Novella gir inntrykk for at et dette er en familie som har flyttet fra Norge til Amerika. Bak huset deres var det en pinneskog og den skulle bli brukt til å lage en hytte.

Utdrag
Synsvinkelen er førsteperson og blir fortalt gjennom dattera. Det er hennes tanker vi får vite om gjennom novella og dette skaper et utrolig godt kjennskap til hovedpersonens følelser og måte å se verden på.

Det at en stor del av novella består av hovedpersonens følelser gjør at vi får kjennskap til hvordan hun takler familiens turbulente forhold.

Novella begynner in medias res ved at vi med en gang blir introdusert med at det er noe med huset. Dette gjør at vi blir utrolig interessert i å finne ut hva det er med huset.

Teksten bygger seg sakte og sikkert opp mot høydepunktet mot slutten som jeg vil si er da dattera føler seg som et tre.

Deretter stuper spenningskurven ned igjen og det ender med at dattera beklager seg for faren. Pinneskogen består for det meste av tanker fra hovedpersonen, skildringer og dialog innad i familien.

Hva tankene fra hovedpersonen gjør med oss har jeg allerede skrevet om, men noe som er verdt å nevne er at det gjør at vi lesere kan tenke oss til hva dattera føler om det fedrene gjør mot henne.

Dialogen i novella gjør at vi kan skape oss et inntrykk av hvordan familien snakker og oppfører seg mot hverandre, noe som gjør at vi kommer nærmere familien. Skildringene gjør at vi skaper et bedre bilde av hvordan ting er.

Det beste eksempelet etter min mening er da dattera føler seg som et tre og hun skildrer hvorfor og hvordan. Det er et høydepunkt i novellen der hovedpersonen begynner å føle seg som et tre. Jeg vil ikke si avslutningen er overraskende.

Det ender med at dattera unnskylder seg til faren om og om igjen. Dette gjør at vi ser hovedpersonen som en person som føler skyldfølelse i det meste. Det at hovedpersonen i et av avsnittene skildrer alt som grått tyder på at hun synes det er utrolig kjedelig.