‘Ungkarssalme’ | Analyse | 6 i karakter

Innledning
Forfatter Alf Prøysen er den personen som har skrevet det fine diktet; «Ungkarssalme», som er den første teksten som jeg skal analysere.

«Alf Prøysen vokste opp på Ringsaker i Hedmark, og regnes som en av Norges mest folkekjære visekunstnere og lyrikere gjennom tidene (hefte; Løgn og sannhet s. 419)».

Prøysen ble født 23. juli 1914 og døde dessverre 23. november 1970 i Oslo, hele trettifem år før jeg ble født.

I 1948 slo Prøysen igjennom med «Drengstu’viser», og var populær i mange tiår etterpå. Han mest kjente viser er blant annet: «Romjulsdrøm», «Musevisa», og «Du skal få en dag i mårå».

Utdrag
Det hele startet da jenten var hans, så går det en liten stund før han mister henne, og da går alt i stans.

Livet er tungt lenge; “Je sture så hardt at jeg hørte det knaka, je åt itte mat og vart tynn som en staka”.

Han tenker at han kan gjøre opp for seg selv, ved å gjøre som gutten ifra Dala; men, det går skeivt da jenta sier nei. Etter dette gir han opp og diktet kommer til ende.

Kronologisk-sett, går dette diktet fra start til slutt over en periode av et par måneder eller én sesong. “Vi brukte å møtes på vegom iblæint, og hadde je blund på et aue i mai.”

Etter denne linjen, vil jeg anta at dette startet i mai og fortsatte utover sommeren, og varte derimot noen måneder.

Det er ingen bestemt tid eller kronologisk rekkefølge som diktet er satt i; diktet går fra start til slutt med ingen tilbakeblikk.

I dette diktet vil jeg si at det er to spenningskurver/vendepunkt. Det første er på starten av diktet, da den unge karen gikk der en vårkveld og talte

med jenta som var så rolig og den unge karen som var så glad; «da kom det en fleipete kar ifrå Dala på blanklakkert sykkel og stæinse og sa: «Så sleng deg på stånga og bli me’ på festen.»

Det var som om hjerte’ mitt sprakk under vesten, da jinta klauv opp og sa: «Ja.»». Dette er da jenten forlater den unge karen for noen andre.

Den andre spenningskurven er på slutten av diktet da den unge karen skulle prøve seg på ny. Han så dem en kveld punktert i svingene, men han hadde luft nok i ringene.

“Så sleng deg på stånga,” sa je, “ska vi aka!” Det var som om hjerte’ mitt fraus og vart klaka, da jinta såg ned og sa: “Nei””.

Håpet var så stort for den unge karen, men det var for ingenting da alt var for et simpelt “Nei”. Sånn kan det gå i livet, man skal ikke forvente at alle skal like deg bestandig; sånn er det bare.

Bytt til nytt Last opp en av dine oppgaver, og få tilgang til denne oppgaven
  • Oppgaven blir kvalitetssjekket
  • Vent i opptil 1 time
  • 1 nedlastning
  • Minst 5 i karakter
Premium Fast lav pris pr. måned Få tilgang nå