Organisk kjemi | Fagtekst

Utdrag
I dag omfatter organisk kjemi alle de forbindelsene med C-atomer i seg, med unntak av oksider av karbon (C og C0>2), blåsyre (HCN) og karbonsyre (H>2C0>3), og salter av disse syrene.

Vi deler organiske forbindelser inn i ulike stoffgrupper som alkaner, alkoholer og karboksylsyrer.

Forbindelser som hører til i samme stoffgruppe, har en felles reaktiv atomgruppe som er karakteristisk for alle forbindelser i den stoffgruppa – en slik gruppa kalles for en funksjonell gruppe.

For eksempel har vi -OH-gruppa for alkoholer, og -COOH-gruppa for karboksylsyrer. Forbindelser i samme stoffgruppe har en rekke fellestrekk når det gjelder molekylenes oppbygning og dermed også egenskaper og reaksjoner.

Det fins ulike måter å uttrykke de ulike organiske forbindelsene på. Molekylformelen forteller enkelt og greit hvilke ulike atomer eller atomgrupper det fins, og antall av hvert atomslag.

En strukturformel viser bindingen mellom atomene, men atomene ligger ikke rett slik det kan komme av en slik formel. En strekformel viser bedre den romlige strukturen bedre.

I den sammentrengte strukturformelen teller vi opp alle H-atomene som er bundet til et bestemt Catom og oppgir dem samlet.

Den atomgruppa som kjennetegner stoffet, skriver vi for seg selv, oftest sist i formelen. Kulepinnemodellen gir et riktigere bilde av vinklene mellom karbonatomene og den plasseringen de har i molekylet.

Hydrokarboner er forbindelser som kun består av hydrogen- og karbonatomer, derav navnet. De fem ulike typene hydrokarboner vi har, er alkaner, alkener, alkyner, aromatiske hydrokarboner og sykloalkaner.

Alkaner har kun enkeltbindinger mellom C-atomene i molekylene sine – disse er mettede forbindelser, som vil si at hvert C-atom er bundet til så mange H-atomer som mulig.

Alkener har én eller flere dobbeltbindinger mellom C-atomene i molekylene sine, mens alkyner har én eller flere trippelbindinger mellom C-atomene i molekylene sine.