• Norsk
  • Utdanning: Vg1
  • Karakter: 5
  • Ord: 816

Innledning
«Nyttårstale fra en som lytter» er et innlegg, skrevet som en nyttårstale av Leo Ajkic på nyttårsaften 2018.

I dette kroniske innlegget skriver Ajkic om hvor dårlige lyttere folk flest er, og hvordan alle vil høre sin egen stemme.

Leo Ajkic er en norsk programleder for radio og TV, og er en journalist i NRK. Ajkic startet med TV i 2007 da han lagde to sesonger av serien «Kåk, gate og THC-effekten.

» I januar og februar 2017 var han programleder for serien «Flukt», hvor han gav innblikk i hverdagen til dem som flykter.

Utdrag
Tekstens kairos, preger innholdet i teksten og er ganske betydelig. I teksten henviser Ajkic til hvor dårlig folk er til å lytte og alt det som uroer oss, blant annet terror.

Terrorangrep hører man mye om i dag i mediene og i samfunnet, som for eksempel terror angrepet som skjedde i paris for noen år tilbake.

For å sette i gang innlegget og overbevise leseren om at han har rett i sine synspunkter, bruker Ajkic noen retoriske virkemidler.

Ganske tidlig i innlegget bruker han logos-argumenter for å appellere til leserens fornuft og logiske sans:

«Statsministeren måtte stenge for kommentarer på Facebook-siden sin», «En byråd ble grovt hetset da hun postet at hun var gravid» og «Utøya-overlevende mottar dødstrusler når de deler sine sterke fortellinger.»

Ved å bruke ord som «Facebook-siden», «byråd» og «Utøya-overlevende» viser Ajkic at argumentene han kommer med bygger på realiteten og virkeligheten.

Mens han bruker logos-argumenter, bruker han samtidig patos-argumenter for å appellere til leserens følelser og emosjonelle tilstand: «For når jeg leser politiske nyhetssaker ser jeg nesten ingen som lytter.

Bare folk som venter på å komme til ordet» og «Og når jeg leser kommentarfeltene på nettet ser jeg så mange store bokstaver.

Med fire utropstegn.» Her viser han hvordan folk bare er interessert i sine egne tanker og følelser, hvordan man vil hamre inn sitt eget poeng.

Ved å bruke disse retoriske virkemidlene sammen styrker det også hans etos. Ved å appellere til leserens følelser og trekke det opp mot fakta og argumenter, er det mer sannsynlig at leseren lar seg overbevise av argumentene hans.