Innledning
Hjerte dunket raskere enn noen gang, pulsen steg, han kunne nesten ikke puste. «Grant, er du klar?», «Ja jeg er klar, la oss gjøre dette»
Grant sitter med en ølflaske i hånda og ser på et bilde av kona Maya og barna sin, en tåre faller fra øyet hans.
Han kaster flasken i veggen og skriker, han faller ned på knærne i tårer. Når han reiser seg så hører han noen skrike på hverandre, «Det høres ut som det kommer fra naboen sitt hus» sa han.
Utdrag
«Vet du hvorfor du er her» spurte politibetjenten, «Nei» svarte «han har blitt anklaget for å ha et sexuellt forhold med en ungdom», «han hadde aldri gjort det».
Politimannen sa ikke noe mer etter det og bare gikk ut. «Det kan ikke være sant, jeg har kjent han siden vi var små».
Grant gikk ut av politistasjonen og kjørte hjem, når han kommer hjem ser han Akan sitte utafor huset hans, «hva gjør du her», «jeg trenger hjelpen din, jeg blir anklaget og trenger hjelpen din for å bevise at jeg ikke har gjort det».
«Hvordan vet jeg at du ikke lyver», « vi har kjent hverander siden vi var små, jeg ha aldri løyet til deg». «Han har altid vært der for meg» tenkte Grant, «greit, hva trenger du». «møt meg ved toget som skal til bermingham, og ta med penger, mye av det».
Neste dagen kjørte Grant til toget som Akan hadde fortalt han om, og gikk smilende om bord toget. «Hvorfor er du så blid?» spurte Akan, «fordi vi skal bevis at du er uskyldig», «ja det er vel en god grunn» svarte Akan.
Toget beggynte å bevege på seg, etter en kort stund, sovnet Grant. Når han åpnet øynene var han på sykehuset, «hvor er jeg» sa han
«du har vært i en bilulykke» sa sykepleieren, «hvor er familien min?», det ble stille, sykepleieren gikk ut og sa ikke noe, «HVOR ER FAMILIEN MIN?».
Han våknet, og pustet inn tungt, han hadde hatt et mareritt igjen, «Sovet gått eller» sa Akan, «er vi fremme snart» sa Grant, toget senker farten.
«Vi er fremme» sa Akan, når alle reiste seg og begynte å gå av toget viste Akan et brev til Grant, «jeg er ikke overasket over å se deg her.
Legg igjen en kommentar