Innledning
Fra oldtidens Roma til slagmarkene i store kriger, historien har alltid vært og er fortsatt en stor del av hva som definerer samfunnene i verden.
Hvordan historien har blitt framstilt gjennom tidene har definert hvordan den forstås og tolkes. Framstillingen av historien har flere ganger blitt diskutert og man finner flere uenigheter i hvordan fortiden skal framstilles.
I denne oppgaven skal jeg ta for meg problemstillingen; hvordan historieframstilling har vært preget av og blitt brukt til ulike formål og hvilken betydning historiefaget har? Jeg skal også gjøre rede for uenighet om og forskjeller i framstillingen av fortiden.
Utdrag
I historieframstillingen kan man også utelate hendelser, eller aspekter ved hendelser ved at historikeren fokusere på andre ting som han eller hun mener er mer aktuelt eller viktig.
Eksempel på dette finner man i vedlegg 2 av forberedelseshefte hvor Marte Michelet kommenterer på en kronikk i aftenposten av Arnfinn Moland.
I vedlegget skriver Michelet at «store deler av okkupasjonshistorisk forskning ikke har dreid seg om jødeforfølgelsene i det hele tatt»
(Michelet), dette sitatet forklarer at krigsforskningen i Norge har unnlatt å fokusere på Holocaust i Norge og videre i vedlegget skriver hun om den minimale endringen i historieskrivingen om motstandskampen under andre verdenskrig og også om den massive endringen i historien om jødene i Norge.
Holocaust er en del av historien som er sårt for mange, og etter krigen så var det et tema som mange ville unngå å snakke om.
Men motstandskampen derimot var nasjonen Norge svært stolte av og som et resultat fokuserte historikerne på alt det positive og heltemodige som ble gjort under okkupasjonen.
I vedlegg 2 snakker Michelet videre om at motstandskampen ikke bare gjorde gode ting, og da spesielt ikke mot jødene.
---
Historiefaget er i forskjellige kulturer og samfunn forskjellig, i USA er undervisning om den amerikanske borgerkrigen mer utbredt enn i Norge hvor undervisningen går mer på nordisk historie, dette er fordi historiene er mer aktuelle til de forskjellige nasjonene ettersom at historien har mer betydning for de gitte landene.
Ifølge Adam Smith blir nasjonal identitet til i et samspill mellom nedarvede kulturelle mønstre og fortolkninger som gir dem aktuell betydning. (Tommy Moum, 2016)
Dette viser at man som nasjon og kultur fokuserer på den delen av historien man mener gir nasjonal og kulturell tilhørighet, istedenfor å fokusere på deler av historien som er mer distansert.
Legg igjen en kommentar