Innledning
Den 29. november 1970 gjorde en familie på tur i Isdalen en forferdelig oppdagelse. Ved inngangen til Dødsdalen fant de en død kvinne som var blitt brent på et bål.
Hvem var hun, og hvor kom hun fra? Dette har vært spørsmålene etterforskerne har stilt seg siden den gang.
Kvinnen, som senere skulle bli kjent som Isdalskvinnen, brukte lang tid på reisen som til slutt endte i Isdalen. Mellom mars og november 1970 besøkte hun Bergen tre ganger og hadde ni falske pass i vesken.
Hun bar også parykker ved flere anledninger. Menneskene hun møtte i Bergen hørte at hun snakket tysk, engelsk, belgisk og fransk, men hun hadde en utydelig aksent på alle språkene.
Utdrag
I gresset rundt den døde kvinnen blir det funnet titalls rosa sovetabletter av typen Fenemal, en matpakke, en tom kvartflaske med St.
Hallvard og to plastflasker som lukter bensin. Bergenspolitiet setter alt tilgjengelig mannskap på saken, og senere samme uke blir Kripos og Interpol også involvert.
Dersom dette var et drap, måtte drapsmannen ha anstrengt seg veldig. Det var ingen spor etter hvem kvinnen kunne være, alle merkelapper på klærne var klipt av, og på resepten hun hadde fått på Svaneapoteket, var både kvinnens og legens navn skrapt vekk.
Politiet finner også en skriveblokk med tall og bokstaver som trolig er koder for reiseruten og kontakter hun har i Norge.
I bagasjen hennes ligger også flere briller med vanlig glass, noe som er vanlig blant folk som bruker forkledning.
Legg igjen en kommentar