Innledning
Abort er et av de mest omdiskuterte temaene i dagens samfunn. Abort defineres som avbrytelse av et svangerskap.

Begrepet brukes både om spontan og provosert abort, men det er imidlertid det andre alternativet som vekker engasjement hos veldig mange av oss (Nesheim, 2021).

Noen er for, mens andre er imot og det er sterke meninger innblandet i diskusjonen. Etisk argumentasjon blir ofte anvendt i diskusjonene, men også der kan vi finne motsetninger som strider helt imot hverandre.

Hvordan kan vi egentlig vite hva som er rett eller galt, og finnes det i det hele tatt noe som kan kalles rett i en slik situasjon?

Utdrag
Forslaget om den selvbestemte aborts utvidelse skaper strid mellom partiene. For eksempel, så argumenterer Venstre for utvidelsen, ved å si at «Dette er et valg som bør ligge hos kvinnen, og ikke i en nemnd» og at de kvinnene som vurderer abort bør få bedre oppfølging, som likevel sikrer at valget er i deres hender (Helle, 2022).

På andre siden finner vi KrF, som vil ha en ny og strengere abortlov med fokus på fosterets rett til liv. Selv om politikere i Norge diskuterer abortloven, er det likevel stort sett enighet om den nåværende regelen om selvbestemt abort innen uke 12.

Situasjonen er derimot en helt annen i en rekke andre land. De fleste europeiske land har hatt en utvikling i abortloven på lik linje med Norge.

Likevel kan vi se hvordan utviklingen går andre i veien i for eksempel Polen. I 2020 ble abortloven i Polen strammet inn slik at nesten alle aborter ble forbudt. Det ble forbudt med abort til og med når fosteret ikke er levedyktig (Paszkiewicz, 2021).

En tilsvarende utvikling kan vi også finne igjen i USA, der den konstitusjonelle retten til abort ble fjernet i sommer, og delstatene fikk selv regulere sine abortlover (Amnesty International, 2022). 7. oktober hadde allerede minst 66 klinikker i 15 forskjellige stater sluttet å tilby abort (NRK, 2022).

I tillegg er det mulighet for at et nasjonalt forbud mot abort blir vedtatt dersom republikanerne vinner flertall i Kongressen i mellomvalget i november (Amnesty International, 2022).

Og dette er bare to av mange eksempler. Hvilke argumenter er det egentlig som ligger bak disse meningene, og er noen av dem mer riktige enn andre? La oss se på saken i lys av etikken.