Innledning
Dette er Abdi! Han var 7 år gammel og bodde i Saudi-Arabia sammen med moren og faren sin. De bodde i et fattig strøk i Saudi-Arabia.

Abdi elsket foreldrene sine, men han var også kjempe redd for dem. Han ble ofte slått hjemme, uten at han hadde gjort noe galt.

Lille Abdi forsto ikke helt, på skolen var han flink og lærerne likte han. Han prøvde så godt han kan å få nye venner på skolen, men ingen ønsket å leke med han.

Utdrag
Etter hvert ble karakterene hans verre og verre på skolen, og foreldrene fikk beskjed om at noe foregikk siden han egentlig pleide å være flink på skolen.

Hver gang faren fikk beskjed om det ble han rasende. Han slo Abdi så hardt med belte og mistet følelsen i en finger.

Denne fingeren ble aldri bra, dette var enda en ting han ble mobbet for på skolen. Plutselig begynte han å kjenne en sterk smerte i brystet.

Han ønsket ikke å ha denne smerten for han ville ikke være til bry for foreldrene som han elsket så høyt.

På skolen skulle elevene tegne et bilde av sin største drøm, tegnet ikke Abdi det samme som resten av barna.

De andre barna ønsket seg tøffe biler, nye leker eller andre dyre ting. Abdi tegnet en lykkelig familie med foreldrene som elsket han, dette var hans største ønske.

Alt han ønsket seg var noen som var glad i han, som brydde seg om han. Etterpå skulle alle vise bildene sine og fortelle hva de har tegnet.

Senere skulle Abdi vise tegningen sin, men elevene begynte å le av han når han skulle presentere. Abdi fortalte at hans største ønske var en familie, da begynte klassen og le enda høyere.

Abdi ba alt han kunne om at de skulle slutte og le. Han gråt og sa de heller kunne være stygge med han. Han likte ikke at folk lo av han.

Han sa seg enig med mobberne at han var en pingle og stygg. Hans høyeste ønske var å ha foreldre som var glade for å se og elsket han, og bare kunne gi en klem.

Enkelt og greit gi han omsorgen han trengte. Læreren prøvde så godt hun kunne å tørke tårene hans, mens noen av elevene lo av han.