Innledning
Selv i dag er det vanlig at de fleste datamaskiner og servere bruker en eller flere harddisker til å lagre data. Store mainframe- og stor-datamaskiner har ofte hundrevis av harddisker koblet til.
Det er også vanlig å finne innebygde harddisker i videospillere, TV-er og satellittmottakere. Formålet med alle disse diskene er det samme – å lagre og endre digital informasjon permanent ved hjelp av magnetisme.
Denne permanente lagringen lar harddisker "huske ting" selv etter at strømmen er slått av.
Innholdsfortegnelse
1. Innledning
2. Basis harddiskv
3. Kassettbånd vs. harddisk
4. Kapasitet og ytelse
5. Fysisk oppbygning av harddisken
5.1. Printkortet/Elektronikken
5.2. Under printkortet
5.3. Platen og hodet
7. Sektor/spor inndeling
8. Lagring av Data
8.1. Lav- og høynivå formatering
9.0. Standarer for grensesnitt
9.1. IDE / ATA
9.2. SCSI
10. Ytelsesforbedringer
10.1. Platene
10.2. Øke tettheten pr plate
10.3. Større hastighet
10.4. Forbedre søketiden (seek-time)
10.5. Forbedre aksesstiden (access-time)
10.6. Øke størrelsen på databufferet (Cache)
10.7. Intern og ekstern hastighet på dataoverføring
Vedlegg 1
Utdrag
En harddisk er en viktig del av datamaskiner og servere, og er også å finne i andre enheter som tv-er og satellittmottakere.
Ved hjelp av magnetisme lagrer harddisker digital informasjon permanent, slik at de kan "huske ting" selv etter at strømmen er koblet fra.
Typisk vil en hjemme-pc ha en lagringskapasitet på mellom 20 og 400 GB, og data lagres i form av filer som er navngitte samlinger av bytes.
Disse bytesene kan representere alt fra ASCII-kode for bokstaver i en tekstfil til fargepunkter i et GIF-bilde. Når et program ber om en fil, vil harddisken lese bytene i denne filen og sende dem til prosessoren, en byte av gangen.
For å få tilgang til dataene på harddisken, leser den sektor for sektor, og det tar like lang tid å lese data på det ytterste sporet som på det innerste.
Platene i disken roterer med samme hastighet, og for å få tilgang til en spesifikk sektor på disken, må side, sylinder og spor spesifiseres.
Lese- og skrivehodet beveger seg deretter til riktig sylinder, venter på at den riktige sektoren skal rotere under lesehodet, og svitsjer til korrekt side.
Ved å kombinere rotasjon og radiell bevegelse, kan man raskt nå ethvert område på disken.
Legg igjen en kommentar