Innledning
I dagens samfunn er læring grunnleggende for at hvert enkelt individ skal klare seg best mulig, både i sosiale sammenhenger og alene.

Fra dagen vi blir født til den dagen vi dør blir vi stilt ovenfor krav og forventninger som alle må oppfølge.

For at vi skal oppfølge disse best mulig må vi bruke metoden ”læring”.

I denne oppgaven skal redegjøre for hva læring er, de ulike læringsteoriene vi har og hva som påvirker læring.

Utdrag
Å assosiere betyr å knytte sammen. Den assosiative teorien forklarer læring som en kobling mellom hendelser som henger sammen.

Disse hendelsene kaller vi for stimulus og respons. Stimulus kan vi si er sanseinntrykket og responsen er atferden som kommer av sanseinntrykket.

Ett eksempel på dette kan være: Alarmen i huset går (stimulus) og du går å skrur den av (respons).

Når det gjelder den assosiative teorien ble dyr mye brukt i eksperimenter for å skaffe oss mer kunnskap om hvordan menneskene lærer.

Grunnen til dette var fordi det er store likheter mellom dyr og menneskene på hvordan vi opplever sammenhengene mellom stimulus og respons.

Fordelen med å bruke dyrene var at det ga oss flere muligheter til å utføre eksperimenter og få ett bredere aspekt innenfor læring.

Innenfor assosiativ læring skiller vi mellom to typer: Klassisk og Operant betinging.

Både klassisk og Operant betinging er to viktige begreper som sentrale innen atferdspsykologi.

Begge to resulterer i læring, men prosessene er derimot ganske ulike. For å forstå hvordan hver av disse teknikkene kan benyttes, er det først og fremst viktig å forstå hvordan klassisk og Operant betinging fungere og hva som skiller dem fra hverandre.

Hovedforskjellene mellom disse to er at den ene er viljestyrt og den andre er ikke-viljestyrt.

Klassisk betinging handler om atferd eller responser som vi har lite kontroll over, som for eksempel spyttsekresjon, mens Operant betinging handler om atferd som vi har kontroll over, for eksempel velge å hente en ball.

Operant betinging forklarer hvordan vi lærer ny atferd som vi ikke har fått til før, mens klassisk forklarer hvordan vi utfører eksisterende atferd og responser i nye situasjoner.

Kognitive teori om læring:
Den kognitive teorien er mer opptatt av menneskets tekning og tar utgangspunkt i at de tankemessige sidene hos mennesket er viktig for læring.

Vi skiller mellom to kognitive læringsteorier: læring ved innsikt og læring gjennom observasjon.

Læring ved innsikt:
En forsker med navn Wolfgang Kohler mente at mennesker (og høyerestående dyr) kan løse problemer gjennom det vi kaller læring ved innsikt.