Definisjonen av læring i psykologien

Innledning
Definisjonen av læring i psykologien er varige atferdsendringer som er et resultat av erfaringer.

Hele tiden lærer vi av vår omverden for å bedre kunne fungere og handle i den. Vi lærer når vi prøver å løse et problem, er nysgjerrig, ønsker å bli bedre i noe, deltar i et praktisk eller sosialt samspill med andre og når vi blir undervist.

Vi tar rede for Urbans spansk klasse. Vi starter med å diskutere om den behavioristiske læringsteorien. Behaviorismen er opptatt av yrte atferd. John B. Watson mente at menneskets atferd og reaksjoner var bestemt av omgivelsene.

Dette sier av de påvirkningene eller stimuliene som mennesket ble utsatt for i sitt miljø. Vi deler behavioristiske læringsteorier inn i to deler: klassisk betinging og operant betinging. Klassisk betinging handler om reflekser og operant betinging dreier seg om målrettet atferd.

Utdrag
Ved operant betinging er det konsekvensene av atferden som avgjør om den blir lært ifølge forskeren Skinner. Dersom vi opplever at konsekvensene av vår atferd er positive, øker dette sjansen for gjentagelse. Opplever vi at konsekvensene av vår atferd som negativ, minker det sjansen for gjentagelse.

Skinner mener at belønning er et mye bedre middel til å kontrollere atferd enn straff. Han mente at man da at de man straffet hadde høyere sjanse for å bruke unngåelse strategier. I en læringsituasjon kan straff føre til usikkerhet hos elevene.

Læreren kan forsterke positiv atferd da med å belønne elevene dersom det er god arbeidsro eller bra refleksjoner med positiv forsterkning, som kan være gi elevene noe godt eller negativ forsterkning som å fjerne mobilfri reglen under undervisningen.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter