Innledning
Novella om «fyrstikkguten» ble utgitt i 1960 av heltids forfatter Frode Grytten og novella ble debutert i novellesamling langdistansesvømmar i 1990.
«Fyrstikkguten» har en handling som baseres på tre ungdommer Victor, Padda og Allan som er i en utviklende fase i livet der det skal utføres et oppdrag.
Novella tar for seg enkelte temaer som kan praktisere varierende konsekvenser nemlig gruppepress, nynazisme og tilhørighet.
Innholdsfortegnelse
«Fyrstikkguten» av Frode Grytten
- Handling og personer:
- Skrivemåte og språklige virkemiddel:
- Forteller og synsvinkel/personlig synsvinkel:
- Handling og komposisjon:
- Person og miljøskildring:
- Konklusjon; Tolkninger og lesemåter:
- Kilder:
Utdrag
Skrivemåte og språklige virkemiddel:
- Novellas oppbygning av de språklige virkemidlene er veldig varierende og det tar for en skrivemåte som kan tilpasses til det ungdommelige miljøet som vektlegges underveis i novella.
Ettersom at språket i novella skal kunne utrykke fortvilelse, anerkjennelse og det røffe med ungdomsfasen blir det brukt detaljerte, beskrivende og konkrete ordvalg som blant annet slang; «sneipen» altså røyken.
Samt så brukes det litt aggressive banneord som øker spenningskurven litt, det gir også et inntrykk av karakterene ut ifra hvordan dere snakker og gjør det mer relevant for ungdommer i dagens samfunn.
Forfatteren har brukt veldig mye detaljer av beskrivelser som «gatelyset fell skrått ned på dei tre i portrommet, blinkar nypussa traktorstøvlar». Dette skaper et mer åpent språkligvirkemiddel og en synsvinkel.
- De mest brukte språklige virkemidlene er sammenlikninger og besjeling. Sammenlikningene skaper et definert og humoristisks ordforråd, ved at vi kan få et dypere innblikk på enkelte av beskrivelsene.
Noen av sammenlikningene er f.eks. Allan sin sykkel er «blank og fin som en kniv», Padde og Victor venter som «gamle aviser kvervlar rundt på parkeringsplassen som rasene villkatter» også «Dådyrauge, silkehår, bryst som to delfiner på sprang».
- Besjeling som «sneipen sprutar raudt og freser ned i sølevannet» og «bare ein og annan drosje rullar søvnig i gatene» brukes for å livløse novellen som også blir en form for metafor.
En annen metafor kan være «Victors far i vinduet av butikken og november vinden er ein ulveflokk gjennom gatene».
Forteller og synsvinkel/personlig synsvinkel:
- I novella følger vi en autoral forteller i tredje person som ikke selv er med i novellen, men står utenfor handlingen, men opplever via Victors øyne og referer til blant annet Victor som han.
Fortelleren har også tilgang til Victor sine tanker og følelser dette kan oppdages rett før Victor skal tenne fyr på butikken; «no veit han kvifor han ble plukka ut. Dette er ikkje nokon test».
Legg igjen en kommentar