• Norsk
  • Utdanning: Vg1
  • Karakter: 5
  • Ord: 1351

Innledning
Denne novella startar med ein mann som fortel om korleis han har planlagt å drepe bikkja si, Bob. Han fortel korleis han fyst vurderte gass, men at han omsider finn ut at han skal drukne bikkja.

Videre snakkar han om kor mykje han hatar jogging. Videre blir det fortalt at han slepp bikkja ut av bilen, og tar han ned mot havet. I mellomtida fortel han om at bikkja alltid spreng etter likbilar, men aldri vanlege bilar.

Han seier at kjerringa hadde sagt til han at alt som var galt med forholdet deira, og hunden, var hans feil.

Medan dei går ned mot havet, seier mannen korleis han fyst trudde bikkja var homo, sida han aldri interesserte seg for tisper. Han pratar masse om kva han tenker om dyret.

Innholdsfortegnelse
Referat
Analyse

Utdrag
Motivet i denne novella er en mann som går en tur med hunden, hvor han tenker over hvordan han skal drepe den, hvorfor den er så dum, hvordan den ødelegger ekteskapet hans også videre.

Vi leser skildringer av tankene hans mens han går fram med å drepe hunden. Til slutt kaster han hunden i sjøen, men til hans forskrekkelse kommer hunder etter noen minutter opp igjen, like frisk som før.

Åpningen i fortellingen er det jeg vil kalle in medias res: «Gjennom frontvindauget ser eg ut på regnet som vil gi meg nok tid til å drepe Bob.»

Vi går rett inn i tankene og planen hans; å drepe hunden. I tillegg er åpningen veldig brutal. Det setter preget for resten av teksten.

Teksten er i kronologisk rekkefølge, men vi får tilbakeblikk og refleksjoner i tankene hans. Tankene drar teksten framover.

Når hovedpersonen er kommet til brygga opplever vi tekstens klimaks, som er når han plukker opp hunden og kaster den i sjøen.

Vendepunktet trer raskt fram da hunden kommer tilbake opp av vannet, like hel og fin som før, noe som fører til at hovedpersonen får helt nye problemstillinger.

Avslutningen på novellen er åpen, og fyller oss med spørsmål: Hva skal han gjøre nå? Hva skal han si om halsbåndet som er forsvunnet?

Novella blir fortalt i første person og er høyst subjektiv. Vi får kun vite tankene til hovedpersonen, altså er ikke fortelleren allvitende. Teksten er også preget av humor.