Fraværsgrensa | Analyse | Norsk

Innledning
I juni 2015 kom regjeringen ut med planen om fraværsgrensa. Denne ordningen skulle bli tatt i bruk skoleåret 2016/2017, og skulle ha en prøveperiode på tre år.

Fraværsgrensa går ut på at dersom en elev har mer enn 10% ugyldig fravær i et fag, ”stryker” eleven i faget.

Med mindre studenten dokumenterer at man er borte på grunn av religiøse høytider, politisk arbeid, helse og velferdsårsaker eller arbeid som er tillitsvalgt, vil eleven få ugyldig fravær.

Dette skaper blant annet veldig mye trafikk på legekontoret, for foreldrene har ikke lenger retten til å attestere at barnet er syk.

Legene frykter at det blir for mye trafikk, og at det skal gå ut over de alvorlig syke pasientene. Fraværsgrensa ble innført av en grunn, men mange er uenige.

Utdrag
Til tross for at det er mange studenter som ikke støtter fraværsgrensa, er det fortsatt mange som gjør det.

Fraværsgrensa prøver ikke å ødelegge sjansene for å få utdelt vitnemål blant elevene. Tvert i mot, prøver den heller å få det til å se bedre ut.

Desto mindre fravær du har, desto lettere er det å få seg en jobb. Det er ren fakta. En arbeidsgiver ønsker ikke å ansette en arbeidstaker som har mye fravær.

Da kan det hende det ikke blir noe kontinuitet på arbeidsplassen. Man må sette inn vikarer.

Mye fravær = pengesluk. Derfor er det en del som ser på grensa som hjelp, og at det er en ordning som fungerer som en pekepinn som viser hvor du ligger an.

Lege-erklæringer er ikke gratis. Det er et viktig argument mot fraværsgrensa. Det virker ikke som at kunnskapsministeren, Thorbjørn Røe Isaksen, har tenkt så mye på dette.

Hvis man nærmer seg 10% i et fag, og blir syk, kan man ikke gå på skolen. For å dokumentere at man har blitt syk, må man få en lege-erklæring.

Det er ikke alle familier som har så mye penger, og har råd til å betale kanskje 600 kr til legen, som er prisen til å få dekket timen og resepten på medisin. Hvis man ikke har penger til dette får man ikke erklæring, og får ugyldig fravær.

Derfor er det mange som hevder at foresatte til studenten bør være en godkjent ”kilde”. Foreldrene er det oppover hele grunnskolen, så hvorfor ikke videregående skole også?