Innholdsfortegnelse
Hvordan arv og miljø sammen påvirker en organisme:
Hva genotypen (arv) og fenotypen (arv+miljø) er:
Hva varige og midlertidige miljøpåvirkninger er:
Hva som menes med den genetiske koden:
Hvordan DNA bygges opp:
Sammenhengen mellom kromosom, DNA, gen og nitrogenbaser:
Proteinsyntesen:
Hvorfor det er kjekt med et dobbelt sett arveanlegg:
Hva som bestemmer om et befruktet egg er gutt eller jente:
Vanlig celledeling:
Kjønnsdeling:
Hensikten med kjønnet formering:
Nedarving (dominante og recessive gener, krysningsskjema):
Mutasjon (hva er det, hva kan det føre til, eksempler på genetiske sykdommer, muterte gener er vikende):
Hva er epigenetikk:
PBY-genet:
Utdrag
Genene våre inneholder informasjon om hvordan en organisme skal utvikle seg fra en enkelt celle til et voksent individ. De befinner seg i cellekjernen og de er oppskriften på proteinene.
Proteinene bygger opp cellene og gir dem egenskaper og styrer ulike prosesser som skjer i cellene. DNA er arvestoffet som inneholder genene.
Arv er det vi får fra foreldrene våre og som vi finner inne i DNAet i cellene. De bestemmer hvordan vi utvikler oss fra organismer til et voksent individ.
Vi mennesker utvikler oss gjennom hele livet. Det hele starter med et befruktet egg inne i livmoren. Utviklingen som skjer omfatter både arvede egenskaper og egenskaper som vi utvikler i samspill med miljøet rundt oss.
Arv handler om genetikk og det arvestoffet vi får fra foreldrene våre. Inne i egget finner vi arvestoffet. For å fungere er det avhengig av omgivelsene for å kunne utvikle seg.
Dette er det første miljøet til individet og det påvirker utviklingen til fosteret. Mennesket har ca 20 000 gener. Genene våre overfører de arvelige egenskapene fra menneske til menneske.
De har ulike oppgaver med å produsere kjemiske stoffer som skal påvirke cellene i kroppen. Genene påvirker dermed ikke direkte atferd, men er grunnleggende for den fysisk-motoriske utviklingen.
---
Det er to bokstaver (molekyler) for hvert trinn, og de er koblet sammen. De er bundet til hvert sitt stigebein. A+T og C+G.
De er ulike nitrogenbaser, altså at de er ringformede molekyler som inneholder nitrogen.
Stigebeina består av to typer molekyler: sukker (deoksyribose) og molekylet fosfat. De ligger på annenhver gang på stigebeina.
Nitrogenbasene fester seg til disse. Nitrogenbasene holdes sammen av en svak hydrogenbinding som lett kan åpnes og lukkes av enzymer.
Tre stigetrinn danner en triplett, for eksempel AAT, AGG osv. De forteller hvordan proteinet skal bygges opp.
Legg igjen en kommentar