Innledning
Jeg har da valg å skrive om Norges og kinas politiske system og fordeling av goder. Først noe om norges politiske system. Norge er et representativt parlamentarisk demokrati også kalt indirekte demokrati.

Det vil si at folket velger sine representanter til stortinget, fylkesting og kommunestyrer i et valg hvert fjerde år og de får sitte så lenge flertallet i nasjonalforsamlingen tillater dem det.

Vi er også en rettstat, man har lover og regler som man skal følge, ikke at bare mektige personers meninger. Så har vi et konstitusjonelt monarki, vi har en kongefamilie, men de styrer ikke landet og har nesten ingen makt.

Også er norge et liberalt demokrati som betyr at avgjørelser skal tas av flertallet eller av folkevalgte politikere.

Nå er det høyre som styrer, de er et konservativt parti med liberale verdier. De vil altså bevare og bygge på det gamle pluss setter individets frihet i sentrum. Staten vil da ha mindre å si.

Utdrag
Så om fordeling av goder i de to landene. goder er jo noe vi ønsker å oppnå eller få, og ønsker å beholde.

I norge så blir godene mest fordelt etter samfunnets behov og krefter i markedet og i tillegg vil eget behov og innsats ha betydning for selve detaljefordelingen.

Vi har formelle goder som er vedtatt og nedskrevet, der har vi lik rett til utdanning, og stemmerett fra man er 18. vi har også knapphetsgoder som er noe man skulle ønske man hade mer av og et eksempel på det er penger.

Mange i norge vil tjene mer, men det blir ikke bare utdelt men en må gjøre seg fortjent til det. Med goder henger også byrder med. I norge

betaler vi skatt og avgifter som for mange er en byrde, men pengene som kommer inn gjennom de, blir brukt på noe som skal hjelpe samfunnet.

Så om kinas fordeling av goder. For kina har rettferdig fordeling av samfunnets goder vært en av hovedutfordringene dems, siden i kina får staten velge alt og de kan bruke og gi godene til dem de selv vil, mens i norge må folket være enig.