Innledning
Menneskene er ulike på så mange vis. I hudfarge, kroppsbygning, temperament, evner, ressurser, livserfaringer, livssyn.

Mange av disse ulikhetene bunner i biologiske og arvelige egenskaper, men det må i stadig større utstrekning erkjennes at menneskenes særpreg dannes gjennom den sosiale kontakten med andre mennesker.

Det er mulig å peke på en uendelighet i mangfold og differensiering i menneskenes kjennetegn, men det er bare et utvalg av disse forskjellene som oppfattes som sosialt grunnleggende.

Det er bare noen få ulikefordelinger som oppleves som så urettferdige at de utløser revolusjon. Andre ulikheter oppleves nok som urettferdige, men man trekker på skuldrene og lærer seg å leve med dem, fordi man enten ikke har makt, kunnskaper eller tilstrekkelig interesse til å gripe inn i ulikefordelingene.

Mange av ulikhetene ses som både ønskverdige og nyttige, og pluralismen fremmes som en egen ideologi.

I denne artikkelen vil jeg gi en overskrift over sosial ulikhet. Deretter skal jeg vise noen teorier om hvordan sosial ulikhet oppstår og holdes ved like.

Vi vil her komme inn på et sentralt tema i ulikhetsforskning, nemlig spørsmålet om sosial mobilitet. Også skal jeg gå gjennom forskninger om fordeling av goder i Norge i forhold til andre land.

Innholdsfortegnelse
Innledning:
Hva Er Sosial Ulikhet:
Hva Er Sosialmobilitet?
Klasseteori, Kjent Ved Karl Marx
Funksjonalistisk Lagdeling

Noen Grupper Blir Mer Eller Mindre Utsatt Under Pandemier ( Korona Pandemien)
- Korona I Verden

Årsaker Til at Noen Grupper I Samfunnet Blir Utsatt Under Pandemier I Følge Karl Marx Og Funksjonalistisk Lagdelings Teori

- Sammenligne Mellom Norge Og Niger
• Utdanning:
• Helse:
Avslutningen

Utdrag
Marx delte samfunnet i primært to klasser, basert på deres forhold til de viktigste produksjonsmidlene i samfunnet som trengs for å produsere varer og materielle goder.

Eksempler på slike produksjonsmidler er penger, fabrikker, redskaper, råstoffer, landområder og naturressurser.

Den ene klassen eier og har kontroll over produksjonsmidlene, mens den andre klassen kun eier sin egen arbeidskraft som de selger til eierklassen.

Dette motsetningsforholdet skaper ifølge Marx et utbyttingsforhold, der den ene klassen dominerer og har makt over den andre og tar fra dem store deler av verdien av arbeidet de gjør.

Begge klasser er for så vidt avhengige av den andre, men avhengighetsforholdet er skjevt, og de som eier produksjonsmidlene, bestemmer betingelsene for arbeidet, for eksempel lønn og arbeidstid.

Den dominerende klassen kalte Marx borgerskapet (eller overklassen/eierklassen), mens den dominerte klassen kalte han arbeiderklassen (eller proletariatet), som besto av lønnsarbeidere som ikke eide noe.