Innledning
Vi har hatt et feltarbeid og det har vi laget en rapport om. Hensikten med feltarbeidet var at vi skulle få arbeide ute i naturen.

Vi har derfor fått øvd oss på evnen vår til å registrere og undersøke både abiotiske og biotiske faktorer i det biologiske mangfoldet. Her er det en variasjon av liv, arter, gener og økosystemer.

Vi har også fått øve oss på å formidle og gå igjennom det vi så ute, ved at vi skriver denne rapporten.

Arbeidsmetodene vi brukte var at vi fikk et tau som vi la på baken.

Dette var en ruteanalyse, hvor vi analyserte et avgrenset område på 2*2 meter.

Dette gjorde vi i to forskjellige økosystem, både furuskog og blandingsskog.

Vi observerte forskjellige arter innenfor her og vi kartlegge hvor de var, dette gjorde vi med at vi tokk masse bilder.

Vi målte også abiotiske faktorer som da er lys, temperatur i jord og luft, pH og vann i jord.

Området vi var på var like ved Nebursvollen i Lillestrøm, i skogen like ved badeanlegget.

På den ene siden av veien var det en blandingsskog, mens på den andre siden var det furuskog.

Innholdsfortegnelse
Side 1: Forside
Side 2: Innhold
Side 3: Informasjon om oppgaven
Side 4-7: Hva vi fant ut
Side 8: Forskjellige artsbegrep
Side 9: Klassifikasjonssystem og økologi
Side 10: Blandingsskog
Side 11: Sammenligne furuskog og blandingsskog
Side 12: Næringsnett
Side 13: Biologisk mangfold
Siden 14: Metode, konklusjon g kilder

Utdrag
Rogn
(Sorbus Aucuparia)

Løvtre som tilhører Asalslekten innenfor rosefamilien. Vokser i store
deler av Europa, på alle typer mark.

Bladene er taggete og smale og sitter parvis sammen.

Barken er brun og glatt. Kronen er åpen og avrundet. Bladene får oransje eller gul farge om høsten. Er ikke avhengig av mye lys for å leve.

I feltet var det kun ett rognetre, så det dekket 10 %

---

Trekløver
(Oxalis acetosella)

Plante av gjøkesyrefamilien. Planten har sterkt grønne hjerteformede blader. Har god evne til å utnytte lav lystensitet og kan vokse på sur skogbunn.

Vokser i hele norge, men er ikke vanlig i Finnmark. Dekket 40% av feltet.

---

Det biologiske artsbegrepet
Det biologiske artsbegrepet brukes av de fleste biologer.

Det går hovedsakelig ut på at to individer som kan få forplantningsdyktig avkom er samme art.

Man må i tillegg ta til betraktning at noen arter formerer seg ved kjønnet formering eller via todeling.

Genetiske forskjeller kan også komme inn i bildet i denne sammenhengen.

Fordeler med denne metoden er at individene kan være litt forskjellige og få avkom.

Ulemper er at det er vanskelig å teste i praksis, tar ikke hensyn til arter som formerer seg ukjønnet og fungerer bare på individer i reproduktiv alder.

Det morfologiske artsbegrepet
Artsbegrepet tar utgangspunkt i individets "trekk", for eksempel farge og størrelse.

Dersom to individer er like nok, vil de gå under samme art. Dette er den metoden som er vanligst når det kommer til å klassifisere arter, selv om vi vet at artene forandrer seg over tid.