Innledning
Denne rapporten består av én oppgave innen feltarbeid i skog:
1. Metodikk og innsamling av feltdata
Vi ble en gruppe på tre elever (Ulla, Maryam og Cathy) som sammen dro til Steinbruvann som ligger på Grorud. Området var meget fint.
Det var både tett med trær og planter, høy samling av stein, i tillegg til en liten foss som strakte seg langs hele linjen.
Sammen utførte vi analysene av blant annet vann, temperatur og pH-verdi. I tillegg til dette samlet vi inn 10 ulike arter.
Vi har prøvd å finne svarene på følgende spørsmål; Kan pH verdien forandre seg ved hjelp av regn? Hvilke typer arter er tilpasset skogen på steinbruvann?
Innholdsfortegnelse
-> Innledning
-> Teori
-> Hensikt
-> Materialer/utstyr
-> Liste over arter:
-> Fremgangsmåte
-> Tegning
-> Resultater;
o Linje - og ruteanalyse
o Vannanalyse
o luftanalyse
-> Konklusjon
-> Feilkilder
Utdrag
Voksestedet kan forandres på grunn av menneskelige inngrep, klimaendringer eller ved at plantene eller dyrene selv endrer sin spredning og beiting.
For eksempel etter en skogbrann kommer geiterams. Suksesjon er en kontinuerlig endring av økosystemet over tid.
Klima, jordbunn, beiting, menneskelig påvirkning har betydning for hvordan og hvor raskt en suksesjon utvikler seg.
(Kilde: BIOS hjemmeside: http://bios.cappelendamm.no/c301489/sammendrag/vis.html?tid=301490 , det har blitt lagt ut artikler med informasjon om skog)
---
Vi startet med å finne hvilke sted som passet perfekt til forsøket vårt.
Steinbruvann ble enkelt førstevalget, i og med at vi bor like ved. På Steinbruvann kan man finne skog, foss, og små fjell.
Det er flere ulike planter der i små og store størrelser, blant annet fant vi mye blåbær.
Vi hadde tatt med oss oppskriften som stod i BIOS - boka s. 43-44, der kunne man følge opp alt i punkt og prikke.
Linjeanalyse: da vi kom frem, valgte vi fort et område i skogen der det var en tydelig gradient fra fuktig dalbunn til tørr kolle.
Deretter tok vi oss tid til å se hvordan skogen så ut, om det var en eller annen form for hogst osv. og om det var andre faktorer som kan ha betydning for undersøkelsen vår.
Vi lagde en linjeanalyse ved å strekke ut målebåndet fra bunnen til toppen, så brukte vi merkebånd langs linjen og markerte hver 5.meter, her gjorde vi ruteanalyser, til sammen var det 3 ruter; en rute ved starten, en i midten og en på slutten av linjen. Rutene ble da 2x2 meter (se tegning av linjen på neste side).
Etterpå tok vi frem skrivesaker og noterte skogens sjiktning ved å beskrive alt fra start til sluttruten, også registrerte vi dekningsgraden i prosent, altså hvor dominerende hvert sjikt var i forhold til hverandre (gjelder for hvert sjikt).
Linjeanalysen ble etterfulgt av en vegetasjonsanalyse. Vi noterte ned flere karplanter.
Neste steg var å ta målinger av lufttemperatur, lys, vind og fuktighet på samme sted.
Vi hadde ingen lys, vind eller fuktighetsmåler, så vi bare så oss nøye rundt og skrev ned alt vi så;
Det regnet veldig mye, så fuktighet var det mye av. Vinden var veldig sterk, men lys der i mot var det veldig lite av pga. skyene som dekket til sola.
Legg igjen en kommentar