Innholdsfortegnelse
Blandingsskog
Hogstfelt
Furuskog
Utdrag
Blandingskogen som vi studerte kan bli delt inn i tre (no pun intended).
Den delen av skogen på oppsiden og delen på nedsiden av veien, og det som var langs med veien.
Det virket som om veien hadde skapt ett helt nytt økosystem da den ble laget.
Vannet rant annerledes pga. veien. Dette førte til at planter vokste mye langs veien, men mindre oppover i skråningen.
På den øvre delen av veien var det mye barskog. Det er nok fordi dette område har stått urørt lengst og derfor har det oppnådd det siste steget av suksesjonen, Klimaksfasen.
---
Hogstfeltet vi så på på Stendafjellet vil vi beskrive som relativt flatt med lite vegetasjon. Som navnet tilsier er det mange ned hoggede trær på dette området.
Det er hovedsakelig dette som fører til mindre vegetasjon her enn i andre områder som f.eks blandingsskog.
Når store mengder av en skog blir hogget ned på denne måten fører det til at dyrene og organismene som lever i trærne som blir hogget ned, forflytter seg til andre steder.
i tillegg vil nedhogging av trær føre til økt vind og sollys. dette gjør også at både planter, dyr og organismer forflytter seg.
Når det gjelder vegetasjonen på hogstfeltet vi så på var det en ting vi la merke til: brennenesler vokser over alt.
På spesielt det eldste hogstfeltet la vi merke til at det var ekstremt mye brennenesler. terskelen for at de kunne klare seg var lav. for på hogstfeltet slo nemlig, som nevnt en del abiotiske faktorer inn. det var mer vind, og mer sollys.
På dette “gamle” hogstfeltet var det også et lite vann. der var det i mye vegetasjon. det var for eksempel ulike typer sopp firkløvere og til og med blomster.
Selv om dette er mer vegetasjon enn på resten av hogstfeltet var det ikke mye og det var ganske lett vegetasjon her også, mye på grunn av de abiotiske faktorene.
Vi valgte å fokusere mest på det eldste hogstfeltet, fordi det var mest vegetasjon der og mer og ser på.
Legg igjen en kommentar