Innledning
I den mellomnorske perioden gjennomgikk det norske talespråket en omfattende forandring, og var i en overgangsfase før det endelig stabiliserte seg.

Men det mest betydningsfulle skiftet fant sted i utviklingen av skriftspråket, som til slutt faktisk døde ut ved slutten av perioden.

Utdrag
På 1300-tallet opplevde Norge en politisk og økonomisk nedgangstid som ble en avgjørende faktor for bortgangen til det norrøne skriftspråket.

Landets økonomi ble påvirket av mange uår på rad og den tyske Hansaforbundet tok over en stadig større del av handelen.

Dette, sammen med maktforskyvingen etter "Den store manndauen", gjorde Norge til en underlegen part i Norden.

Dette var bakgrunnen for den dansk-norske unionen som ble etablert i 1380, da de to landene fikk en felles tronarving og hvor Danmark var den sterkeste parten.

Unionen varte i 400 år og dansk ble det foretrukne språket blant Norges overklasse i denne perioden. Bortgangen til det norrøne skriftspråket skyldtes blant annet manglende normer, noe som gjorde det vanskelig å opprettholde språkets bruk og utvikling.