Innledning
Jeg skal prate om den etiske, og om den sosiale dimensjonen i buddhismen.

Vi må huske på at alle dimensjonene henger tett sammen, dermed skal det vanskelig gjøres å isolere den etiske og sosiale dimensjonen. Likevel holder jeg fokuset på disse.

Innholdsfortegnelse
Den etiske dimensjonen
Den sosiale dimensjonen

Utdrag
Buddhismen er kjent som en svært fredelig religion, og en interessant problemstilling å se på når man snakker om etikken er selvsagt om det er konsekvenser som følge av etikken som medvirker til at den er/sees på som fredeligere enn andre religioner.

Når jeg prater om etikk innad i buddhismen, kommer jeg derfor først til å fokusere på generell etikk i buddhismen, og hvordan denne kan være med på å gjøre buddhismen til en fredelig religion.

Tilslutt vil jeg likevel også ta opp kjønnsroller, fordi det er et svært interessant og dagsaktuelt tema.

Å leve et etisk «riktig» liv er vesentlig i buddhismen. Dette er fordi veien til nirvana, som kan sammenliknes med frelse, går gjennom det å handle, tale og generelt leve etisk rett.

Dette vil si at det i buddhismen er enda viktigere å følge de etiske levereglene, enn eksempelvis i kristendommen.

Dette kan vi argumentere for at fører til at etikken har enda større betydning i buddhismen enn i visse andre religioner.

Etikken i buddhismen er i stor grad basert på buddhas lære. I denne sammenheng vil jeg vektlegge de fire sannhetene som svært viktige.

Først og fremst de tre sannhetene om utilfredsheten, som Steinar forklarte istad. Som Steinar sa innebærer Buddhas lære at utilfredshetens opphav ligger i begjær, som igjen er roten til alle problemer i verden.

Dette inkluderer uvennskap og kriger. Når den tredje av de fire sannhetene går ut på at man oppnår nirvana når man ikke lenger føler dette begjæret, så forstår vi at det å unngå begjær er vesentlig i buddhismen.

Man skal ikke begjære, hverken penger, makt, å bli elsket, ære el. Det er en kjent sak at de to hovedårsakene til kriger i verden er knyttet til makt; inkludert penger og religion.

Dermed er denne delen av buddhismens etikk noe som kan medvirke til å gjøre den mer fredelig, fordi man unngår deler av de mest vesentlige og hyppige årsakene til krig i verden.

At en ikke skal begjære; og derledes ikke leve et liv i enorm rikdom, bekreftes i fortellingene om Siddharta.