Innholdsfortegnelse
Oppgåve 3
Kilder
Utdrag
Nokon kjennetegn som står sentralt i Naturalismen måten ein formidlar ting på. Naturalismen er kjent for pessimisme og fattigdom og mange sentrale tabuemne. Men kva for nokre naturalistiske trekk kan vi finna i Hellemyrsfolket av Amalie Skram?
Skram bruker ein ekstrem pessimisme som ikkje har noko ende i dette utdraget. Teksten viser mellom anna til hovudpersonen siv som er bunde av tilknytingar og arv til familien som han ikkje kjem seg ut av.
Det finst ikkje nokon andre som hadde det verre enn han, og det i seg sjølv er ein pessimistisk tankegang vi møte mykje på i naturalismen. Farmoren rømmer og flyktar til alkoholen for å sleppa å stå i den fattigdommen ho lever i.
Dette er ein måte å bruka pessimismen i naturalismen for å visa kor vanskeleg og nærast umogleg det er å komma seg ut av elendet ho lever i.
Skildringa av bestemora er ei skildring av eit einskildindivid som tilhøyrar underklassen "Ho var så spinkel og..." og heile vegen ned til slutten "..minnet om slitne kobbar skillingar. ".
«D'e' hans farmor – jaggu e' dei' farmoren hennar,» Sosiolekt er med på å skapa eit truverd og gjera ein karakter meir realistisk og utfyllande då sosiolekt ofte kan seia noko om kvar ein er ifrå eller ein tilhørighet.
Dette er berre eit eksempel på korleis skildringa av personar i naturalismen er pessimistisk og korleis ein ofte kan få ei kjensle av at det ikkje er noko håp for einskildindivid i underklassen.
Det virke som at Skram har lite tro på noe forbetringar i samfunnet og legger mye vekt på at skjebnen til mennesket er bestemt og avgjort av arv og miljø.
Det er normalt i naturalismen og beskrive et samfunn slik det er ennå heller forandre det, derfor kan vi si at Skram har en sterk naturalistisk skrivemåte gjennom hele utdraget.
Gjennombrotet til naturalismen kom hovudsakleg på 1800 talet, som gav oss fleire store tekstar av Norges største forfattarar.
Ein av desse var Amalie Skram. Naturalismen var ei vidareføring av realismen som var ca. eit tiår før.
Realismen beskreiv verkelegheita for å fremma den som kunst, medan no ville naturalistane framme kunsten som vitskap.
I hennar novelle “Madam Høiers Leiefolk”. Det første vi legg merke til i “Madam Høiers Leiefolk” er at måten novella er fortald på.
Legg igjen en kommentar