• Biologi
  • Utdanning: Vg3
  • Karakter: 5
  • Ord: 1445

Innholdsfortegnelse
Del 1:
Hva er DNA og hvordan fungerer det:
- DNA har to hovedfunksjoner:
- Oppbygning av DNA-molekylet:
Den genetiske koden:

Del 2:
Proteinsyntesen:
Oppbygning av RNA og forskjellen mellom DNA og RNA:

Del 3:
Gener og Kromosomer:
- Dobbelt sett arveanlegg:

Del 4:
Vekst og formering: Cellene deler seg
- Vanlig celledeling: Mitose
- Reduksjonscelledeling: Meiose

Del 5:
Nedarving ved kjønnet formering:
Celle oppbygning:

Utdrag
1. DNA=Deoksyribonukleinsyre inneholder oppskrifter som bestemmer hvordan organismen skal se ut og fungere.

Dette kan for eksempel være fargen på en blomst eller blodtypen hos et menneske. Disse oppskriftene kalles gener og et gen er en oppskrift på proteiner.

2. DNA kalles arvestoff fordi disse oppskriftene videreføres (arves) fra en generasjon til den neste.

Alt DNA må kopiere seg selv når nye celler dannes ved celledeling. De nye cellene har helt likt DNA. Selve DNA-kopieringen kalles DNA-replikasjon.

Oppbygning av DNA-molekylet:
• I DNA-molekyler ligger genene med oppskriftene på alle de ulike proteinene som former levende organismer.

Det er bygd opp av en sukkergruppe, en fosfatgruppe og fire basepar Adenin, Cytosin, Guanin og Tymin.

For å forstå hvordan DNA-molekylet er bygd opp ser man på stige funksjonen med stige trinn bygd opp av A,T,C og G. C og G alltid sammen.

A og T alltid sammen. DNA-stigen er vridd slik at den danner en spiral, som kalles for en heliks. Basene A,T,C og G er molekyltyper vi kaller for nitrogenbaser, fordi de er ringformede med nitrogen i.

• Stige beinet består av to ulike typer molekyler: Sukkergruppen (Deoksyribose) og fosfatgruppen er koblet sammen om hverandre i lange sukkerfosfatkjeder og utgjør beina til stigen.

Mellom de to nytrogenbasene finner vi en hydrogenbinding, som er svakere enn en vanlig binding mellom atomer i et molekyl.

o DNA-molekylet ødelegges ikke, men kan deles på lang.

Den genetiske koden:
• Tre trinn på den ene siden av DNA-stigen utgjør en triplett kalt også for kodon. Til hver triplett hører en bestemt aminosyre.

En serie med tripletter i DNA-molekylet som til sammen gir oppskrift på et protein, utgjør et gen. Dette kaller vi den genetiske koden.

Et eksempel på tripletter er AAT, CAT, TGA og AGG. Det finnes 64 varianter, tre baser og fire bokstaver (C,G,T,A) gir 4*4*4= 64 mulige tripletter.

Men siden det bare er 20 aminosyrer, har aminosyrer mange flere bokstavkombinasjoner (varianter av tripletter) som kode.