Innholdsfortegnelse
Personskildring Og Miljøskildring
Arv Og Miljø
Kilde:
«En God Samvittighet» Av Alexander Kielland
Gruppe 3:
To Ulike Miljøskildringar:
Personskildring:
Gruppe 6: Verkemiddel
Gruppe 7: Aktualitet Og Tema
Gruppe 8: Realisme I Novella Og I Perioden, Og Realisme I Dag
Realisme I Novella:
Motiv Og Tema:
Utdrag
«Albertine» handlar om ein fattig, men ulasteleg og sorglaus ung dame i hovudstaden kristiania, som blir lokka av ein politimann og endar opp som ei hore.
I det originale kraftfôret me ser på, har albertine plassert salongområdet til politispesialisten, der ho til liks med ulike horer skal analyserast for kjønnssjukdommar.
Albertine kjenner auga til dei andre damene på seg, og ho tenner av skam. Inne på kontoret til spesialisten sit ho nølande i det frykta «setet», og prosessen kan ikkje forhastast før ho kan overvinna kjensla av skam og la spesialisten sjå på henne.
Medan ho sit i setet og blir analysert, grublar ho over kvart individ som har opphalde seg der før henne, og kvart individ som kjem seinare.
Ho losnar meir, og forstår at det var frykta på førehand som var forferdeleg: å vera der er generelt ikkje så forferdeleg som ho naturleg nok hadde ant.
På det tidspunktet ho endeleg reiser seg, proklamert lyd av spesialisten, blir ho raud igjen av skam, men det går opp for henne at spesialisten og kollegaen hans ikkje gir henne ein idé - ho er berre ein av mange horer dei møter konsekvent.
Med heva hovud går ho ut i salongområdet endå ein gong, og med eit stille blikk ser ho på ulike damer som førebels står ivrig forbi for å komma inn for ei vurdering.
Albertine er ein original komponert av christian krohg i 1886. Christian krohg var ein oppsiktsvekkjande sjef for sosial rettferd i offentlegheita, og han viste dette tydelegvis i verka sine.
Albertine, som uventa er hovudboka hans, fekk ein viss analyse for ekte framstilling av sanninga som fann stad i det nittande hundreårs noreg.
Han involverer ofte skildringar som storleikar og variantar, slik at brukaren får ein meir forankra assosiasjon til tankesettet som krohg trong å formidla.
Til dømes: nærare bestemt blir ordet fengselsgul gjenteke eit par gonger i dette korte konsentratet åleine.
På det tidspunktet då albertine skildrar spesialistkontoret som giftig grønt og innreiinga og innramminga inni som fengselsgul, får me eit rimeleg inntrykk av korleis ho møter å komma inn der. Dette er måten krohg bruker variasjon på for å betra klimaet inne på arbeidsplassen.
Legg igjen en kommentar