Christian og innbruddet

Innledning
Christian sto og ventet på Jens, Kurt og Ola ved et gatehjørne mens han betraktet gateløpet.

Tankene hans begynte å vandre tilbake til tiden før han ble kjent med guttene, da han fortsatt var sammen med kjæresten sin, Anita, fra første året på videregående. På den tiden gikk Christian selv i andre året på skolen.

Etter å ha blitt kjent med Jens, Kurt og Ola, spurte Anita ham en dag hvorfor han hang rundt med disse guttene, og hvorfor han hadde falt så dypt. Hun sa til ham at uansett hva som skjedde, ville han alltid trekke det korteste strået.

Utdrag
Selv om han selv ikke var noen tyv, kunne han ikke unngå å tenke på om Jens var det. Det passet jo så godt til personligheten hans.

Christian hadde aldri vurdert å begå noe ulovlig, men nå følte han at han ikke hadde noe valg. Han ville ikke være med på dette, men som det svakeste leddet i gruppen, følte han seg nesten tvunget til det.

Han kjente hjertet banke raskere og raskere, og en klam følelse spredte seg gjennom kroppen hans. "Skulle han virkelig gjøre dette?"

Han spurte seg selv om han hadde noen annen utvei, eller om han bare måtte følge med. Hva ville skje hvis han nektet å delta i innbruddet?

Ville kameratene hans bli sinte på ham? Ville de slå ham? Ville de mobbe ham resten av skoleåret? Han visste ikke hva han skulle gjøre.

På den annen side kunne det også være spennende å prøve noe slikt en gang. Bare for å se hvordan det føltes.

Nå befant han seg i en vanskelig og ubehagelig situasjon. Blodet strømmet gjennom kroppen hans, og han ble stadig mer nervøs.

De andre guttene så ut til å ha lagt merke til at han var usikker. "Er du redd?" spurte Kurt og fortsatte: "Vi bare leker med tanken, skjønner du."

Men Christian visste at det var mer enn bare en tanke. De var allerede i gang med å planlegge. Han spisset ørene for å få tak i planen.

Han følte seg ikke sterk nok til å stå imot de andre guttene, som han egentlig beundret for sin tøffhet.