• Norsk
  • Utdanning: Vg3
  • Karakter: 5
  • Ord: 1011

Innledning
I denne fagartikkelen skal jeg ta for meg et verk fra realismen og et verk fra naturalismen.

Det realistiske verket er Et Dukkehjem skrevet av Henrik Ibsen og det naturalistiske verket er Den røde gardin skrevet av Amalie Skram.

Temaene disse tekstene har, er synet på kvinner fra mannens perspektiv, og hvordan kvinnen forholder seg til det.

Artikkelen vil avsluttes med å diskutere om tekstene har en betydning for oss som lever i dagens samfunn.

Utdrag
Wikipedias definisjon på realismen er at det er en tidsepoke innenfor litteraturhistorien, som vokste etter poetisk realisme rundt 1875, og utover til 1890.

Det som kjennetegner realismen er at man skriver om handelsborgerskapet, maktmisbruk og kvinneundertrykkelse, og styrer unna de mest groteske detaljene.

Verkene endte gjerne godt, i motsetning til naturalismen, hvor det ikke gjorde det. Realistene var optimistiske og naturalistene var pessimistiske.

Naturalismen betegnes som en litterær retning innenfor tidsepoken realismen ifølge NDLA, og vokste utover på 1880-tallet Den var en videreutvikling av realismen.

Det man kan si kjennetegner tekster fra naturalismen, er at virkeligheten skildres mer detaljert enn i realismen, nærmest fotografisk, og man ønsker å få fram skyggesidene i samfunnet.

De som skrev naturalistiske tekster skildret gjerne urettferdighet og sosial nød i samfunnet, hvor målet var å forbedre og forandre samfunnet.

Tematikken i Et dukkehjem tar for seg kvinnen som tilhører handelsborgerskapet, og hvordan hun indirekte blir undertrykt av sin mann, og bare må oppfylle pliktene mannen har satt.

Kvinnen i den røde gardin, føler seg underlegen mannen sin hun og. Mannen må mene noe om alt, og hun må tilfredsstille det han ønsker.

Likheten er at de fokuserer på hvordan kvinnesynet var, til tross for at de begge er fra to forskjellige perioder. Begge har samme hensikt.

«Helmer: Og det skal jeg behøve i si deg! Er det ikke pliktene imot din mann og dine børn?» «Nora: Jeg har også andre likeså hellige plikter».

Dette er setninger fra utdraget Et dukkehjem, og Ibsens skrivemåte gir gode beskrivelser om temaet. Situasjonen er veldig tydelig på grunn av bruk av direkte tale.

Ved bruk av utropstegnet i første setning får det til å virke aggressivt måten Helmer snakker til mot Nora. Ved å heve stemmen hans, hever han også seg selv over Nora.