Innledning
Jeg vil i denne artikkelen utforske Realismen som en litteraturhistorisk periode, og hvordan denne perioden påvirket sosiale og politiske forhold i Norge.

Jeg vil også se nærmere på hvordan norske forfattere responderte på den nye europeiske åndstrømningen, og hvordan de prøvde å bidra til samfunnsendringene som fant sted.

For å gi et helhetlig bilde av disse store forandringene, vil jeg også se litt på perioden som ledet opp til realismen.

Utdrag
Realismen som litterær periode var en tid hvor forfatterne ønsket å beskrive samfunnet og menneskene slik det faktisk var, og de skrev lengre tekster som romaner, noveller og skuespill for å kunne gi en mer detaljert beskrivelse.

Målet var å skape et objektivt bilde av samfunnet, slik som Georg Brandes mente med det moderne gjennombruddet.

Realistene ønsket ikke å overdrive eller romantiserer virkeligheten, som man hadde gjort i romantikken, men heller å være realistiske og kjempe for rettferdighet, og kritisere samfunnsproblemer som klasseskillet, kvinners behandling, religion, ekteskap, oppdragelse og skole.

Naturalismen dukket opp som en retning innenfor realismen i 1880-tallet, og mens realistene ønsket å forandre samfunnet ved å ta opp samfunnsproblemer, mente naturalistene at verden ikke kunne forandres.

Deres tekster var ofte preget av tragedie, da de fokuserte på alkoholisme, prostitusjon, tiggere og mennesker uten håp.

De mente at arv og miljø avgjorde en persons liv, og de som var født inn i den fattige klassen, hadde ingen mulighet for suksess.

De fire store forfatterne i denne perioden var Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Jonas Lie.

Disse fire markerte perioden mest med sine bøker, men det var også andre som for eksempel Amalie Skram og Arne Garborg som var viktige for perioden.

Henrik Ibsen er den mest kjente norske forfatteren i utlandet, og hans skuespill er fortsatt populære på teater over hele verden.

Han skrev i over 50 år, og var en del av flere litterære perioder som nasjonalromantikken, realismen, naturalismen og nyromantikken.