Innledning
På midten av 1800-tallet oppsto realismen i Europa, og senere også i Norge. Etter hvert utviklet naturalismen seg som en videreutvikling av realismen, og de to periodene deler flere likhetstrekk.
Denne artikkelen vil utforske forskjellene og likhetene mellom disse epokene, og diskutere om naturalismen kan sees som en gren av realismen.
Artikkelen vil først presentere en grundig oversikt over realismen som helhet, inkludert viktige personer og samfunnsforhold.
Deretter vil den identifisere hva som skiller disse periodene fra hverandre, og eventuelt hva som gjør dem like. Fokus vil i hovedsak være på litterære perioder i Norden.
Utdrag
Georg Brandes er en sentral person innenfor realismen, og regnes som en av de viktigste personene når det gjelder innføringen av denne perioden i nordisk litteratur.
I 1883 publiserte han boken "Det moderne gennembrudd", som senere ble et begrep for hele perioden fra 1870 til 1890-årene i nordisk litteratur, spesielt den realistiske og naturalistiske delen.
Brandes' berømte slagord, "Det som viser at litteraturen lever, er at den setter problemer under debatt", har blitt en sentral grunnpilar innenfor realistisk diktning.
Han oppfordret samfunnet til å diskutere problematiske og undertrykkende forhold, som for eksempel løgn og maktmisbruk.
Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Aleksander Kielland og Jonas Lie er fire av de mest fremtredende forfatterne i denne perioden.
Alle disse forfatterne skrev i tråd med Georg Brandes' synspunkter om samfunnskritikk og å sette fokus på problematiske forhold.
Amalie Skram er også en kjent naturalistisk forfatter i norsk litteraturhistorie, og skrev flere bøker om kvinner i ulykkelige ekteskap og samfunnets behandling av mentalt syke.
Henrik Ibsens "Et dukkehjem" er et eksempel på hvordan forfatterne i denne perioden våget å sette fokus på kontroversielle temaer som tidligere var tabu å diskutere.
Stykket setter fokus på kvinnens rolle i ekteskapet og skilsmisse, og slutten der hovedpersonen Nora forlater ektemann og barn, vakte stor oppstandelse og debatt.
Dette viser hvordan forfatterne våget å utfordre samfunnets normer og å diskutere vanskelige temaer.
Naturalismen anses som en selvstendig epoke i litteraturhistorien, på lik linje med andre viktige perioder, men det kan også sies at det er en forlengelse av realismen.
Begge disse synspunktene kan betraktes som gyldige. Forskjellene mellom de to epokene er ikke veldig store, men man kan si at naturalismen representerer en mer "ekstrem" versjon av realismen.
I likhet med realismen fokuserer naturalismen på det virkelige samfunnet, men naturalistene går enda dypere inn i det tragiske.
Legg igjen en kommentar