Innholdsfortegnelse
Innhold
Forord
EU, EF, EFTA, og EØS. Hva er forskjellen?
Norge og EU
EUs historie
Euro
Argumenter for- imot EU
Norsk - Din stemme teller – SOS
Litteraturliste
Utdrag
Opprettelsen av EF kan spores tilbake til Det europeiske kull- og stålfellesskapet som ble planlagt i 1950 for å samle den franske og tyske industrien under en felles overnasjonal myndighet og avskaffe tollgrenser mellom Frankrike og Tyskland.
Flere land sluttet seg senere til fellesskapet, og avtalen om det første europeiske fellesskapet ble undertegnet i Paris den 18. april 1951 og trådte i kraft den 25. juli 1952.
Traktaten skapte et felles marked for kull, jern og stål mellom Italia, Frankrike, Storbritannia, Luxemburg, Belgia og Nederland og hadde en varighet på 50 år.
Den 25. mars 1957 signerte medlemslandene Romatraktaten, som opprettet Det europeiske økonomiske fellesskap og atomenergifellesskapet.
Traktaten trådte i kraft den 1. januar 1958, og gjennom dette organiserte samarbeidet ønsket medlemslandene å oppheve tollavgifter, mengdereguleringer og andre hindringer for fri eksport og import.
Medlemslandene forpliktet seg til å innføre felles tollsatser og fjerne alle hindringer for fri flyt av personer, tjenester og kapital mellom landene. Avtalen inkluderte også felles landbrukspolitikk og transportpolitikk.
Den felles europeiske valutaen Euro ble introdusert den 1. januar 1999, og målet var å skape et tettere fellesskap i unionen ved å erstatte lokale valutaer som danske kroner, engelske pund og spanske pesetas.
Innføringen av Euro var selve kronen på verket i Den økonomiske union, som har som mål at EU-medlemmer skal kunne handle, investere og jobbe på tvers av landegrensene like lett som i sitt eget land.
Innbyggerne i de landene kunne fortsatt bruke sine lokale valutaer frem til 1. januar 2002.
Grunnen til en så lang innføringstid var at det ville ta minst tre år å trykke de 12 milliarder sedlene og prege de 80 milliardene myntene som markedet ville etterspørre.
Med innføringen av Euro ble politikerne holdt utenfor pengepolitikken, fordi politikere tradisjonelt bruker pengepolitikken til å oppnå kortsiktige mål som lav arbeidsledighet og beskyttelse av nasjonale interesser.
Legg igjen en kommentar