Innledning
«Albertine» skrevet av Christian Krogh i 1886 og «Tante Ulrikkes Vei» skrevet av Zeshan Shakar i 2017.
Er to romaner som handler om utfordringene til de som er dårligere stilt i samfunnet, i «Albertine» handler det om en prostituert og hvordan de ble behandlet på 1800-tallet og i «Tante Ulrikkes Vei» handler det om Jamal som bor på østkanten med en syk mor og en lillebror. De er begge samfunnskritiske tekster som bærer preg av naturalismen.
Utdrag
Senere i utdraget fra «Albertine» så leser vi at hun få beskjed om å sette seg på en stol inne hos legen så han kan undersøke henne, noe som hun opplever som flaut og inngripende.
Vi kan også se en lignende sak i TUV hvor Jamal ringe trygdekontoret og får beskjed om at han får dra på sosialhjelpen og spørre om akutt støtte, noe som han også opplever som flaut og stigmatiserende. Det kommer tydelig fram i begge tekstene at dette ikke er noe de vil gjøre, men at de ikke har noe andre valg.
Selv om tekstene har mange fellestrekk så vil jeg si at det fortsatt er en viktig forskjell som er konteksten de er skrevet i.
Dette handler om hvilken tidsperiode teksten er skrevet i og hvordan holdninger samfunnet hadde på den tiden.
Hvis vi ser på «Tante Ulrikkes Vei» så er dette en samfunnskritisk tekst som tar opp veldig relevante tema i en tid hvor dette er akseptert, selv om den illustrerer en slags mørkeside av samfunnet som man kanskje ikke liker å snakke om.
Derimot så er «Albertine» skrevet i en tid hvor denne formen for kritikk ikke var akseptert av storsamfunnet, selv om det var denne bohembevegelsen som skrev disse naturalistiske tekstene.
Dette var fordi denne bevegelsen pekte på problemstillinger som folk helst ikke ville ta stilling til, det var så sett ned på at boken til Krogh ble forbudt av staten.
Legg igjen en kommentar