Innledning
Som angitt i oppgaveteksten, vil hele oppgaven fokusere på shia-islam. Jeg vil starte med en generell introduksjon til shia-islam, inkludert politisk shia og læren om imamene innenfor denne tradisjonen.

Sentralt i shia-islam står troen på imamene. Sunni-islam, den største islamske tradisjonen, har visse likheter med shia-islam.

Begge anerkjenner profetens to hovedroller: å formidle Guds lov til mennesker og veilede dem til Gud. Imidlertid skiller shia-islam seg ved at den andre rollen, veiledningen, ikke avsluttet med profeten Muhammeds død, men fortsatte gjennom imamene.

Innholdsfortegnelse
Innledning
Generelt om shia
Imamdoktrinen
Utviklingen av politisk shia-islam i det 20. århundre
Hvilke politisk-religiøse ideer stod sentralt, og hvem fremmet disse ideene?
Hvilken forankring har revolusjonær ideologi i shia-islams religiøse budskap?
Avslutning

Utdrag
Utviklingen av politisk shia-islam i det 20. århundre
Det er utfordrende å diskutere utviklingen av politisk shia-islam uten å nevne Iran.

Siden 1501 har shia-islam vært den dominerende religionen i Iran, og hele 98 % av befolkningen tilhører denne retningen.

De viktigste endringene innenfor politisk shia-islam fant sted i Iran, og kulminerte i en revolusjon i 1979. På begynnelsen av 1900-tallet var ideen om begrensning og kontroll av politisk makt utbredt blant religiøse lærde.

I 1909 publiserte Mirza Muhammad Husayn Naini boken "Formaning til fellesskapet," der han understreket at politiske systemer ikke nødvendigvis stred mot islams grunnprinsipper.

Selv om mye av utviklingen i politisk shia-islam skjedde i Iran, betyr ikke det at det var begrenset til dette landet. Etter 1960 ble også shia-muslimer i Midtøsten mer aktive politisk.

De engasjerte seg for bedre levestandard, økt sosial innflytelse, og politiske rettigheter, spesielt i Libanon. Som tidligere nevnt, spiller Iran en avgjørende rolle i utviklingen av politisk shia-islam.

En periode opplevde Iran økonomisk vekst takket være høy oljepris. Shahen, landets leder, benyttet seg av amerikansk støtte for å motvirke Sovjetunionens ekspansjon.

Imidlertid mislikte mange i Iran tilstedeværelsen av amerikansk personell. I 1964 anklaget Ayatollah Khomeini åpent shahen for å fraskrive nasjonal suverenitet, noe som førte til at han ble landsforvist i 15 år.

I løpet av denne perioden utviklet han sin politiske teologi, og i 1979 ble hans retur avgjørende for landets skjebne.

På 1940-tallet hadde Khomeini allerede begynt å kritisere shahens styreform og aksepterte monarkiet bare hvis herskeren søkte råd fra religiøse lærde. Fra 1940-tallet ble Khomeini en bitter motstander av monarkiet.