Innholdsfortegnelse
Elementær informasjon
Forholdet mellom anarkisme og demokrati
Retninger
Autoritet
Desentralisme og føderalsime

Utdrag
Anarki eller anarkisme er en filosofisk og politisk retning som fokuserer på å fjerne alle former for maktstrukturer over individet. I daglig tale, i mediene og spesielt i politikken, blir anarki ofte sett på som nedsettende.

Det blir assosiert med lovløshet og kaos, men dette stemmer ikke overens med den opprinnelige og virkelige oppfatningen og retningen av anarkisme.

Opprinnelig definisjonen av ordet kommer fra det greske ordet "archos", som betyr hersker, og "an", som betyr uten. Sammen betyr det uten hersker.

Anarkisme baserer seg på ideen om at mennesket kan klare seg fint uten autoriteter. Selvfølgelig kan man motta råd og veiledning fra andre, men til syvende og sist er det individet som skal ta egne valg når det gjelder deres personlige liv.

Anarki er en form for styresett uten ledere som tar beslutninger på vegne av flertallet. Bjørneboe sa en gang at "Makt er evnen til å påføre andre smerte" og "Frihet er å hele tiden ta egne valg".

Mange ser ikke anarkisme som en form for demokrati, og folket har blitt forledet til å tro at anarki og kaos er det samme.

Anarkister tror i stor grad på samarbeid mellom enkeltmennesker og grupper, men alle skal stå på like fot. De ønsker at makten skal komme fra flertallet og deretter oppover, ikke motsatt, som i et autoritært samfunn.

Mange tror også at anarkister enten er pasifister eller terrorister, men dette stemmer heller ikke. Som vi vet, betyr pasifist å gi etter for vold, mens terrorisme betyr makt ved terror.

Som jeg allerede har nevnt, har anarkisme ingenting med disse to formene å gjøre i det grunnleggende. Selvfølgelig er det noen små grupper innenfor anarkismen som er sterkt preget av enten terrorisme eller pasifisme, men for det meste trenger ikke en anarkist å være pasifist eller terrorist.