Innledning
Alt startet med en spesiell sexfantasi jeg hadde i sommerferien før jeg begynte på ungdomsskolen. Selv om dagdrømmen føltes rar, var den likevel tilfredsstillende og god. Jeg drømte den gangen at jeg hadde en intim relasjon med den kvinnelige oppdretteren til hunden min, Rex.
Jeg husker fortsatt hvordan drømmen var, selv om det var rundt sju måneder siden den gangen, den 29. juni 2001.
Etter den dagen har jeg visst at jeg ikke er helt heterofil. Nå vet jeg bedre - jeg er lesbisk. Det er en rar tanke, men den vekker noe mer intimt i meg.
Jeg har bare fortalt én person om det, og det er venninnen min Sara, fordi hun ikke misliker lesbiske. Å se tilbake på den tiden gir meg en god følelse, men så ble jeg avbrutt...
Utdrag
Vi satte oss ned i den blå sovesofaen, og av en eller annen merkelig grunn la jeg min høyre hånd på Mirjams hofte.
En følelse slo meg - jeg hadde aldri lagt hånden min der på Mirjam før. Det var som en drøm som ble virkelighet.
Vi så på hverandre og smilte. "Hva skal jeg gjøre med faren min?" spurte jeg med et sukk. "Du kan alltids drepe ham," sa Mirjam.
"Det var det jeg gjorde med min far da mine foreldre skilte seg." "Og nå bor du hos moren din," sa jeg. "Jeg vet jeg er rar, men det ligger i genene," sa hun.
"Ja, du er rar, men jeg tror jeg snart lider av depresjon," sa jeg og sukket. "Ta det litt med ro nå, gjør som meg. Når jeg kommer i en krise, tenker jeg alltid på noe jeg er glad i," sa hun og strøk meg over kinnet.
"Så jeg må tenke på deg, da," sa jeg og så bort på henne. "Så du er glad i meg," sa hun med et smil. "Ja, det stemmer," sa jeg og satte meg mer til rette i sofaen.
Jeg pustet lettet ut. "Du ser trist ut. Skal vi snakke om noe annet?" spurte Mirjam meg og kysset meg lett på kinnet. "Ja, vi kan godt snakke om noe annet," sa jeg. Jeg kjente tårene komme. Jeg bøyde hodet ned og kjente tårene renne over kinnet mitt.
"Så, så, Nikki. Det kommer til å gå bra," sa Mirjam og la armene rundt meg. Jeg begynte å gråte. "Jeg kan ikke noe for det, jeg er bare så trist," sa jeg. "Alle føler seg triste en gang i blant. Jeg har også gjort det," sa Mirjam medfølende. "Har du?" spurte jeg med skjelven stemme.
"Ja," svarte hun. "Da jeg først fant ut at jeg var lesbisk, plaget det meg og jeg prøvde flere ganger å ta selvmord. Jeg forsto aldri helt hvorfor, det var bare sånn." "Mirjam, jeg trenger trøst, ikke råd," sa jeg irritert med en stor klump i halsen.
Legg igjen en kommentar