Verden i dag | Utvikling av samfunnet | Oppgave i filosofi

Innledning
Etter mange år med utvikling av samfunnet har det kommet mange konsekvenser.

Den kapitalistiske økonomiske modellen har bland annet bidratt til tap av biologisk mangfold. Med filosofiske ideer kan vi leve en måte som er mer bærekraftig for naturen.

Hvordan bør vi leve for å ta mer vare på biologisk mangfold?

Kapitalismen har hatt fremgang i århundrer ved å utnytte naturen, enten som en "uuttømmelig" tilførsel av ressurser for å produsere varer, eller som en søppelfylling.

Utdrag
I 1937 foreslo den britiske botanikeren Arthur George Tansley konseptet med økosystemet som ville revolusjonere det vitenskapelige forholdet til naturen.

Dette begrepet refererer til alle interaksjonene mellom de ulike levende artene seg imellom, og av alle levende organismer med det fysiske miljøet: jord, luft, klima osv.

I denne sammenheng gjenoppdager mennesket seg selv som tilhørende naturen, som et element i økosystem.

Dessuten er dette økosystemet et begrenset miljø, med begrensede ressurser, både oppstrøms og nedstrøms for menneskelige aktiviteter.

Men mange tenkere mener at den økologiske vitenskapelige tilnærmingen er utilstrekkelig.

Dypøkologier mener for eksempel at kjernen i problemet i den vitenskapelige tilnærmingen, inkludert den økologiske, er antroposentrisme, ifølge (Sheail, 2015)

De forfekter en filosofi om helheten som integrerer mennesker med levende organismer som helhet, uten å gi dem noen spesiell status.

Respekt for dyr er det samme som respekt for mennesker. En endelig forståelse av menneske-natur-relasjoner forsøker å holde en god avstand fra radikaliteten til dypøkologier, samtidig som den understreker relevansen av kritikken av økologisk vitenskap.

Naturen og mennesker eksisterer side om side og trer inn i hverandre på en mer respektfull måte å leve på.

Et dyr kan respekteres for seg selv, uten å få samme status som et menneske.

En levende art eller et bestemt økosystem skal respekteres som bemerkelsesverdige prestasjoner av naturen, akkurat som et kunstverk er en bemerkelsesverdig prestasjon av menneskeheten.

Den estetiske dimensjonen til et kunstverk gjenspeiler en grunnleggende dimensjon ved virkeligheten som kun kunstneren er i stand til å avsløre.

Men et slikt forhold innebærer ikke at det respekterte verket har status som et menneske. Et hierarki av verdier er mulig.