Innledning
I de fleste undersøkelsene og artiklene på nettet er det de voksne som blir omtalt. Hvordan de hadde det for mange år siden i forhold til nå, men hva med barn og unges perspektiv? Det er viktig å se fra barnas sitt perspektiv, spesielt i forhold til utvikling i barndommen.

Barn i dag er morgendagens voksne. Tror du at du hadde vært den samme om du hadde blitt for 100 år siden eller kanskje 40år siden som du er nå? Hva om du vokste opp i en annen familie i et annet land? Hvordan blir oppveksten din?

Utdrag
For å kunne beskrive barnets levekår så må man fokusere på familien og barnets næreste omgivelser. Å bo med en familie, å ha søsken og gode personer som næreste i krets er viktig for et barn.

I følge en del undesøkelser bør man ha et boforhold og fysiske vilkår sentralt for barnets beste opplevelse. På slutten 1980-tallet har familier gått gjennom store endringer helt frem til i dag.

Mange kjenner nok til problemet med det å ha enten enslige foreldra eller steforeldre.

Det er færre og færre som har en stødig og trygg familie, en skikkelig kjernefamilie. De fleste lever nettopp med steforeldre eller enslige foreldre.

Hva tror du skjer når det er mange som opplever skilsmisse av foreldrene sine? Jo, flere barn begynner å slite.

De kan begynne å slite med depresjon og kanskje til og med angst fro de vet ikke om de skal snakke med noen om det.

Enkelte barn har vanskeligheter med å snakke om skilsmissen som foreldrene sine for de enten ikke er helt innforstått med hva som har skjedd elller det generelt er bare et vanskelig tema.

Om vi ser på Erikson sine beskrivelser av fasene, så kan man si at de farligste eller mest resikable aldrene å skille seg med barn er 0-1 ½ år for da legger men den grunneleggende tilliten, 3-6år siden man kan enklere få skyldefølelse da så kan man begynne å tenke at det er barnets skyld at foreldrene skiller seg og en annen alder er når man kommer i puberteten.