Innholdsfortegnelse
Idrett og samfunn prøve onsdag 5 mai – Idrett og massemedier og idrett, politikk og økonomi.
- Oppgaver:

1. Gi en historisk oversikt over utviklingen til massemediene og trekk frem minst to eksempler som du mener var viktig for utviklingen
- Svar:

2. Drøft hvordan massemediene kan være med på å påvirke kjønnsforskjeller i idretten? Maks 2 avsnitt.
- Svar:

3. Bruk kommunikasjonsmodellen til å forklare hvordan massekommunikasjon fungerer og reflekter rundt hvordan sosiale medier har påvirket kommunikasjonsmodellen (bruk eksempler).
- Svar:

4.
Les artiklene vedlagt (2 artikler)

Drøft deres synspunkter rundt VM i Qatar. Er fotballen på feil kurs og hva må eventuelt endres?
- Svar:

Bibliografi

Utdrag
Det finnes mange typer massemedier: trykt media som aviser og blader, elektroniske medier og radio, TV og internett.

Kommunikasjonsmodellen viser hvordan massemediene funker. For tradisjonell har budskapet gått fra noen få til mange mennesker og via enveis kommunikasjon.

Sosiale medier og internett har gitt individer og nye grupper større muligheter til å bli hørt, og kommunikasjonen blir i større grad
blitt toveis.

Gutenbergs utvikling av boktrykkerkunsten på 1400-tallet var begynnelsen på de moderne massemediene.

Etter hvert ble det utviklet mer rasjonelle måter å produsere bøker og skrifter på. De første avisene kom rundt 1700-tallet.

Ukeblader og populære magasiner pleide å opplyse menneskets hverdag på 1800 tallet. Norges spesialblader for idrett kom ut allerede i 1880-årene

«Sportsmanden» kom ut første gang rundt 1920, og det var den viktigste informasjonskilden for mange idrettsinteresserte helt til bladet gikk inn i 1965.

Men det var bare overklassen og de velutdannede i samfunnet som leste de tidlige avisene, bladene og magasinene. De skriftlige økte stadig i opplag.

Når leseferdighetene til folk ble bedre, økte også interessen for det. De store norske avisene fikk sine egne sportsredaksjoner i 1920-tallet.

Kringkastingen overførte for første gang Holmenkollrenne i 1925.

Spredningen av det første omfattende elektroniske massemediet (radioen), økte i 1930 årene. Etter hvert fikk flere og flere hjem radioer.

De fleste nordmenn under vinter-OL i Garmisch Partenkirchen i 1936 fikk med seg siste nyhetene direkte gjennom radioen.

Den 26 juli 1959 var «alle» radioparter i Sverige i bruk til langt på natt da Ingemar Johansson beseiret Floyd Patterson i New York og ble verdensmester i profesjonell tungvektsboksing.

Avisene formidler budskapene sine med trykte ord som radioen med det talte. Utviklingen av massemedier ble tatt med fjernsynet. Begivenheter blir overført fra fjern og nær både ved lyd og levende bilder, og ofte direkte.