Utskilling hos ulike dyr | Biologi oppgave

Innhold
Meitemarken har metanefridier:
Insekter har malpighiske rør:
Dyr med nyrer:

Utdrag
Hos saltvannsfisk er konsentrasjonen av salter mye større i vannet rundt fisken enn inne i kroppen.

Derfor går vann hele tiden ut gjennom gjeller og hud ved osmose, og dette gjør at fisken kan tørke ut. For å erstatte dette vanntapet drikker fisken mye saltvann, men da får den samtidig i seg store mengder salt som må fjernes.

I magen til fisken blir mye av saltet tatt opp i blodet og fraktet til gjellene, der det skilles ut ved aktiv transport gjennom spesialiserte celler, og noe salt skilles ut gjennom avføringen.

Nyrene har liten betydning for osmosereguleringen hos saltvannsfisker. Nyrene har lite å si, derfor dårlig utviklete nyrer.
Pattedyr har to nyrer, to urinledere og urinblære.

Nyrene består av nyrekapsler og -kanaler. I nyrekapslene blir blodvæske med nitrogenholdig avfall under høyt trykk presset ut av blodårer og over i nyrekapselen. I nyrekanalene blir salter og vann reabsorbert.

Nyrene har lik funksjon hos virveldyrene, men oppsugingen av væskemengde kan variere. Mengden væske som blir sugd opp, er en tilpasning til om dyret har et tørt eller vått levested, og om det våte levestedet er fersk- eller saltvann.

Derfor blir urinkonsistensen forskjellig.

Urin er tyktflytende og kremliknende hos krypdyr og fugl som ikke drikker mye og derfor må spare på utskillingen av vann. Krypdyr og fugl har en hud som ikke har svettekjertler, og det fordamper lite vann fra huden hos dem sammenliknet med pattedyrene, som har svettekjertler i det meste av huden.

Få gratis tilgang til oppgaven

Last opp en av dine egne oppgaver og få tilgang til denne. Det tar bare 2 minutter