• Norsk
  • Utdanning: Vg2
  • Karakter: 6
  • Ord: 989

Innholdsfortegnelse
Meitemarken har metanefridier:
Insekter har malpighiske rør:
Dyr med nyrer:

Utdrag
Ferskvanns- og saltvannsfisk styrer ekskresjon og osmoseregulering på to forskjellige måter.

Hos ferskvannsfisk er konsentrasjonen av salter større inne i kroppen enn i vannet rundt den, derfor går vann inn i kroppen gjennom den tynne huden i gjellene ved osmose.

Fisken får da altfor mye vann i kroppen, og produserer derfor store mengder fortynnet urin.

Den drikker lite eller ikke noe vann. Siden det er mer vandig miljø rundt fisken enn inne i den, lekker hele tiden salter ut av fisken ved diffusjon.

Salter tas opp gjennom gjellene ved aktiv transport og erstatter det som går tapt. Nyrene har mye å si, derfor godt utviklete nyrer.

Hos saltvannsfisk er konsentrasjonen av salter mye større i vannet rundt fisken enn inne i kroppen.

Derfor går vann hele tiden ut gjennom gjeller og hud ved osmose, og dette gjør at fisken kan tørke ut.

For å erstatte dette vanntapet drikker fisken mye saltvann, men da får den samtidig i seg store mengder salt som må fjernes.

I magen til fisken blir mye av saltet tatt opp i blodet og fraktet til gjellene, der det skilles ut ved aktiv transport gjennom spesialiserte celler, og noe salt skilles ut gjennom avføringen.

Nyrene har liten betydning for osmosereguleringen hos saltvannsfisker. Nyrene har lite å si, derfor dårlig utviklete nyrer.

Pattedyr har to nyrer, to urinledere og urinblære. Nyrene består av nyrekapsler og -kanaler.

I nyrekapslene blir blodvæske med nitrogenholdig avfall under høyt trykk presset ut av blodårer og over i nyrekapselen.

I nyrekanalene blir salter og vann reabsorbert. Nyrene har lik funksjon hos virveldyrene, men oppsugingen av væskemengde kan variere.

Mengden væske som blir sugd opp, er en tilpasning til om dyret har et tørt eller vått levested, og om det våte levestedet er fersk- eller saltvann.

Derfor blir urinkonsistensen forskjellig. Urin er tyktflytende og kremliknende hos krypdyr og fugl som ikke drikker mye og derfor må spare på utskillingen av vann.

Krypdyr og fugl har en hud som ikke har svettekjertler, og det fordamper lite vann fra huden hos dem sammenliknet med pattedyrene, som har svettekjertler i det meste av huden.

Pattedyr viser også tilpasninger til ulike levesteder. Ørkenrotter, lever opprinnelig i ekstremt tørre ørkenområder.