Innledning
I faget sosiologi og sosialantropologi på Valle Hovin videregående skole har jeg utført et forskningsprosjekt om ungdommer med innvandrerbakgrunn fra ikke vestlige land sine holdninger til lhbt samfunnet.

Det har allerede blitt gjennomført en rekke studier om holdningene til lhbt samfunnet, men svært få setter søkelys på denne minoritetssamfunnet i Norge.

Innholdsfortegnelse
1. Innledning 2
1.1 Tidligere Forskning 2
2. Hva Er Lhbt?: 3
3. Metodevalg: 3
3.1 Informantene Mine: 4
3.2 Oversikt Over Informantene: 4
3.3 Foreldrenes Holdninger: 4
4. Kulturens Betydning: 6
5. Hypotese: 6
6. Feilkilder: 8
7. Konklusjon 8
8. Kilder: 9

Utdrag
LHBT er en forkortelse for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Forkortelsen kom opprinnelig fra den engelske forkortelsen LGBT, som står for lesbian, gay, bisexual, transgender.

Med hensikt til å være mer inkluderende har forkortelsen endret seg med tidene til å bli LGBTQIA+. Bokstavene i LGBTQIA+ står for lesbian, gay, bisexual, trans, queer, intersex og asexual.

Plusstegnet inkluderer de resterende av andre seksualitetene sammen med de allierte som støtter LGBTQIA+ saken selv om de selv ikke identifiserer seg innenfor det.

Gjennom forskningsrapporten har jeg valgt å bruke LHBT til å referere til dem istedenfor for LGBTQIA+ siden majoriteten av informantene mine var kjent med LHBT begrepet istedenfor LGBTQIA+.

Metoden jeg har valgt å benytte meg av var en kvalitativ forskningsmetode for å samle inn datamateriale gjennom å utføre kvalitative intervjuer med fire ulike informanter.

Intervjuene var semistrukturert som vil si at jeg som forsker delvis styrte og formet samtalen. Jeg planla på forhånd hvilke temaer jeg ville dekke og forberedte noen spørsmål, men mange av spørsmålene var ikke planlagt og var oppfølgingsspørsmål til deres innspill.

Jeg ønsket ikke å vite om de hadde positive eller negative holdninger jeg ville vite hvorfor de hadde de holdningene de hadde.

Derfor var en kvalitativ metode godt egnet siden den gir meg muligheten til å stille utdypende og inngående spørsmål (Erdal & Granlund, 2021, s. 42).

En annen grunn til at jeg valgte kvalitativ metode og ikke kvantitativt var fordi kvalitativ gir meg muligheten til å stille oppfølgingsspørsmål og gir informanten mulighet til å stille spørsmål underveis hvis noen spørsmål var uklare.

Jeg fikk også muligheten til å tilpasse intervjuguiden min underveis når informanten min kommer med gode innspill som jeg ikke hadde tenkt på.

Hvis jeg ville se hvor mange som hadde negativ eller positiv holdning til lhbtiq personer ville en kvantitativ metode vært bedre egnet.